tag:blogger.com,1999:blog-57765275286336683052024-03-18T20:21:58.134-07:00TørrpratAnonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.comBlogger128125tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-73060653947158080682016-01-20T06:18:00.001-08:002016-01-20T06:52:51.741-08:00Det begynte med at eks-svigermor fant en avis på bussen <br />
<b>Er det ikke rart</b> hvordan hele livet egentlig bare er en haug med tilfeldigheter? Grunnen til at jeg havnet og etterhvert strandet på Kongsberg, begynte med en avis som lå på akkurat det setet som min eks svigermor satte seg ned på en dag for nesten ti år siden. Hun åpnet avisen og så rett på stillingsannonsene. Der, var akkurat den jobben jeg søkte etter.<br />
<br />
<b>På den tiden</b> bodde vi i Kristiansand men hadde en stund snakket om å flytte litt nærmere en av familiene våres. Enten mot vest eller mot øst, litt avhengig av hvor vi fant jobber og hus og barnehageplass.Jeg søkte på jobben. Og noen uker senere lå brevet i postkassen som fortalte at jeg var tilbudt jobben.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoRIaAxGuGVqbigkRrfZL-A9WBRDsSE1C8SxxIWzd0SHVoyDSLW_QeIS9My1OIHwiaZjfT2wgBgrebx0NtXgKfd34fWaPOSBA6cPh5VJCgI8MVIx2jaV-3KIJc7XmrMHBWwuWlURb10sA/s1600/IMG_0672.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoRIaAxGuGVqbigkRrfZL-A9WBRDsSE1C8SxxIWzd0SHVoyDSLW_QeIS9My1OIHwiaZjfT2wgBgrebx0NtXgKfd34fWaPOSBA6cPh5VJCgI8MVIx2jaV-3KIJc7XmrMHBWwuWlURb10sA/s200/IMG_0672.JPG" width="200" /></a></div>
<br />
<b>Jeg tenkte vel</b> i grunnen aldri nøye over at denne byen skulle bli byen der jeg skulle kaste loss og gro fast. Men plutselig ble ett barn til to, og barnas tilknytning til byen, barnehage og etterhvert skole har gradvis blitt sterkere. Nå, etter nesten ti år i byen er det nesten utenkelig å flytte herfra. Det er her barna hører til og dette er byen hvor de har slått rot. De har mange venner, trives på skolen og har både skolen og verdens beste besteforeldre i gangavstand.<br />
<br />
<b>Samtidig slår av og til</b> følelsen av rotløshet meg. For selv om barna har slått rot, har ikke jeg det. Jeg har ikke vokst opp her, har ikke gått på skole her og har ikke familie her. Familien min bor på den andre kanten av landet, og av og til spør jeg meg selv når jeg egentlig <i>valgte </i>at jeg skulle bosette meg så langt unna. Jeg valgte vel aldri det. Tenkte vel bare at valget om å takke ja til den jobben for nesten ti år siden var som et av mange valg man tar i hverdagen. Ett av mange valg man må ta hver eneste dag, og som former stien som etterhvert fører frem dit du havner tilslutt.<br />
<br />
<b>Jeg kan jo ikke si at jeg angrer.</b> Jeg angrer ikke på de to barna jeg har fått, og jeg kan ikke si at jeg ville ha trukket tilbake de mange, mange valgene jeg har tatt som førte oss akkurat hit.<br />
<br />
<b>Men av og til er alle tilfeldighetene </b>en litt skremmende tanke. Som at akkurat Kongsberg ble byen der jeg skulle ende opp, startet med at eks-svigermor fant en avis på bussen.Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-975221536434451952014-05-19T14:43:00.003-07:002014-05-19T14:51:49.948-07:00Lyden av utilstrekkelighet. <br />
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br />
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Jeg oppsummerer: Denne mandagen er vel en av de dagene man helst skulle;</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
a: vært en blekksprut med åtte armer</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
b: hatt en enegget, og arbeidsledig tvilling </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
b: tatt seg et par glass rødvin til middag, og ..... latt det bli med det. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Uansett. Jeg stod opp, og dagen forløp omtrent slik, i kortversjon: Jobb, lekser, stekt/svidd torsk, rødbetesaft på kjøkkengulvet, forsvunnede fotballstrømper og to barn på, etter min mening, altfor sein fotballkamp. (Alle elementer i rask rekkefølge uten pustepause). </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Lillesøster sovnet omsider etter sprelling og synging av nasjonalsangen / kongsbergsangen, rundt klokken 22. Konklusjon: Er man på fotballkamp med to barn som varer til klokka 20; Dra rett hjem. IKKE stopp på Kiwi for å kjøpe is selv om det gjør deg til en kul mor i 10 minutter, og selv om du har veldig lyst på is selv. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Jeg ankom ihvertfall hjemmet omtrent 20.30 med to trøtte, slitne og sukkerhøye barn. Ingen god kombinasjon det, altså. Planen var enkel og effektiv: Rett inn - dusj - mat - melk - tran - og i seng på under halvtimen. Men allerede før planen var påbegynt startet forsinkelsene og komplikasjonene. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
På vei ut av bensindråget, møtte vi hele nabolaget i flokk. Smilende og fulle av overskudd, utstyrt med søppelsekker, raker og hagesakser. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i>- Shit! Var det den dagen i dag? </i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Diskret forsøkte jeg å åle megselv, et par bæreposer og barna ut av bilen og rett inn. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Men så gikk lillesøster i grusen med isen. Restultatet ble et mikroskopisk skrubbsår, is-krise, is på brillene og febrilsk leting etter Hello-Kitty-plaster. Som vi aldri fant. </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Etter opprydning begynte kveldsroen å senke seg omtrent klokken 22.30. En kjapp hoderegning konkluderte med rundt 30 minutters alenetid til disposisjon. Yess!! </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Jeg skulle akkurat til å <b>kaste meg lydløst </b>ned i sofaen, iført en liten néglisje, med en pose sørlandschips og en kald Corona, da hørte jeg en lyd... Og den kom fra soverommet.</div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
Det var lyden av rundt ti eksamensbøker i det fjerne, og de ropte i kor med desperat og pipende røst; </div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i><br /></i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i> - Jenny..!!</i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i>- Ja? Det er meg.. </i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i>- Hvor er du? </i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i>- Jeg ligger her og slapper av. Ikke forstyrr! </i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i>-Du har eksamen på fredag!! Ditt dråg! </i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i><br /></i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i><br /></i></div>
<h4>
<b>Godnatt.</b></h4>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<i><br /></i></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<br /></div>
</div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-15008581440628681952014-05-09T13:53:00.000-07:002014-05-10T02:49:37.175-07:00Sorry, jeg blir ikke imponert. Men jeg inviterer til kaffe. <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
De siste ukene har Facebook gått av hengslene på grunn av nordmenn som bader. Jeg beklager for det jeg nå er i ferd med å si, og som sikkert kommer til å støte mange av mine Skybertvenner på Facebook: </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Unnskyld. Men jeg bare greier ikke bli imponert av bleike folk som bader i midten av mai. Ikke om jeg prøver veldig, veldig hardt engang. Sorry.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I tillegg ser denne trenden liksom aldri ut til å ta slutt. Skal den fortsette til langt ut i juli? Ja. For da skal skal alle pinglene bade på Facebook. Alle de som ikke tør å bade før det er 35 grader i ferksvannspyttene på Østlandet. Eller de som veldig gjerne vil bli utfordra og bade LIVE, men som sørger for å ikke bli utfordra før de er ferdig bikinitrente og solariumsbrune. I juli-august, cirka.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men for all del. Folk må gjerne bade på nett. Jeg bare undrer meg litt over all denne iveren etter å gjøre det LIVE, kombinert med angsten for å risikere å støtte feks Kreftforeninga. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Som journalist i lokalavis<b> </b>møter jeg veldig mange forskjellige folk, og blir satt i endel rare situasjoner. Jeg skal ikke nevne i fleng, men i forgårs intervjua jeg feks en kommunalt ansatt mens jeg stod oppi en søppeldunk. Temaet var, selvfølgelig: (gjett*) Kommunens nye søppeldunker. Og som den minste i redaksjonen, med kortest ansinitet, følte jeg et kall <strike>ren tvang</strike> til å ofre meg for saken. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det gikk helt greit. Men jeg har jo et håp om å bli husket for mer i min karriere enn bare lokaljournalistreporteren i en kommunal matavfallsdunk. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I dag, derimot, har jeg jobbet med en (etter mitt syn) litt viktigere sak. Jeg har vært på Kirkens Bymisjon og lagd en artikkel om en litt annen side av Kongsberg enn den man leser om til vanlig. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Kongsberg ble nylig kåret til den tredje største industribyen i Norge, og det er stadig hallelujastemning når teknologibyen Kongsberg med alle dens ingeniører omtales i media. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men Kirkens Bymisjon opplever at stadig flere "ressurssterke" folk med god utdanning, godt betalte jobber og et på utsiden vellykket liv, oppsøker dem.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det kan virke som om mange er veldig opptatte av å holde på en fasade. Akkurat som om det er mer vanskelig å vise at man er svak - desto mer "vellykket" man er på utsiden.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Vi er veldig sosiale på sosiale medier, og elsker å vise frem de sidene av oss som vi vil at andre skal se. Likevel er mange av oss ensomme, eller sliter med ting man tappert forsøker å skjule. Kanskje er det nettopp dem du ikke ser det på, som har det vanskeligst, som jobber hardest med å holde på en fasade og har størst vansker for å be om hjelp. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Hvorfor er det slik? </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Noen av de personene jeg har størst respekt for her i livet, er ikke dem som alltid fremstår som sterke og flinke. Nei, men de som er ærlige og som tør å vise sine svake og sårbare sider. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det er når du tør å være svak at du også er sterk. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I kveld har <i>jeg</i> følt meg ganske ensom. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Etter en lang dag på jobb, kom jeg hjem til tom leilighet. Barna er hos pappaen sin, familien min bor på den andre kanten av landet og jeg er så gammel at vennertreff må planlegges langt frem i tid. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
For vi er alle så opptatte med vårt, og kanskje er vi alle litt ensomme. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Når vi er inne på dette med kampanjer vil jeg samtidig oppfordre til en kampanje som ikke gir folk urinveisinfeksjon, men en som tar tilbake den sosiale spontaniteten. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Så istedenfor å utfordre dine facebookvenner til å bade LIVE - kan du heller utfordre noen du ikke har sett på en stund til en kaffe og en prat. Penger til Kreftforeninga kan man jo gi uansett!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEYVorijGhr9gAcZkvfPmIUguktWm0YgN7UhaW4TdP_B5CJM2mSmegcpas7FAbzdS9QPOBdfgm7pHcUllAW1qhMJK-kb-IQrAGftBRIyg1kSTbEWo-YReALUismsIKBU7swyxFu4Ik3cE/s1600/DSC_0634.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEYVorijGhr9gAcZkvfPmIUguktWm0YgN7UhaW4TdP_B5CJM2mSmegcpas7FAbzdS9QPOBdfgm7pHcUllAW1qhMJK-kb-IQrAGftBRIyg1kSTbEWo-YReALUismsIKBU7swyxFu4Ik3cE/s1600/DSC_0634.jpg" height="213" width="320" /></a></div>
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-32505970609346814282014-01-06T13:41:00.000-08:002014-01-06T23:15:10.016-08:00Det nye huset<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR5Z7dRmJRnuMIGyrXEXxjsB_G8aHHWRivPwMw4oqYcTmy_FHKT5Soh6hWV3BuA2UWh0h78WjD9E6sZeKJ2VAK_uzim-iVRyxLpMv2CS5JXfvrzswNVTn208i1pi7oiOgNA3w90r7UoSw/s1600/mobil+bilder+176.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgR5Z7dRmJRnuMIGyrXEXxjsB_G8aHHWRivPwMw4oqYcTmy_FHKT5Soh6hWV3BuA2UWh0h78WjD9E6sZeKJ2VAK_uzim-iVRyxLpMv2CS5JXfvrzswNVTn208i1pi7oiOgNA3w90r7UoSw/s320/mobil+bilder+176.JPG" height="240" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
En dag i august stod det pappesker i gangen. Vi hadde snakket med barna om hva som skulle skje; at mamma og pappa ikke er sammen lenger og at mamma skulle flytte.<br />
<br />
Det er ikke så lett å forklare barn hvorfor man går fra hverandre. Ord som seperasjon eller skilsmisse fantes ihvertfall ikke i hodet til lillesøster. Storesøster hadde hørt om det, som i boka "Kyss meg i morgen" vi leste en gang. Boka handlet om ei jente med skilte foreldre, og jeg husker mammaen i boka forklarte at hun er veldig glad i pappa. Selv om hun ikke elsker han lenger.<br />
<br />
Storesøster lurte litt på hvordan dette hang sammen, men skjønte den generelle og pedagogiske forklaringen. Hun syntes det var en trist og fin bok. Men den handlet om noen andre, ikke om oss. En dag var det vår gang som var full av pappesker.<br />
<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">
<b>Noe av det første </b>storesøster gjorde etter at jeg hadde flyttet, var å lage et dørskilt med tegning av en lykkelig familie, med navnene på oss tre jentene, blomster og hjerter. Masse blomster og hjerter - nesten slik at man ikke kunne se at det plutselig manglet en person der. </div>
<br />
Jeg husker kvelden da jentene skulle sove på rommet sitt for første gang. Jeg var spent på hvordan det ville bli, for det virket både kaldt og tomt. Vi hadde akkurat pakket IKEA-sengene ut av plast, de hadde fått nye bamser og det var ekko i rommet. Så begynte de å hoppe i sengene og latteren smalt i veggene. De vet at det vanligvis ikke er lov med sengehopping, men den hemmelighetsfulle latteren og knirkingen på rommet ble faktisk en befriende lyd den kvelden.<br />
<br />
Den første tiden kalte lillesøster leiligheten min for "det nye huset". Det var rart og trist, men også litt spennende. Nytt rom, turkis kjøleskap og plutselig en handy-mamma med verktøykasse, megadrill og ny, rar bil.<br />
<br />
Det var få vanskelige spørsmål de første månedene, og jeg tenkte at vi hadde gjort en god jobb med den pedagogiske biten. Begge barna så ut til å trives, forstå og tilpasse seg situasjonen. Noen dager hos mamma, noen dager hos pappa - dette så ut til å gå greit, og barna hadde skjønt det.<br />
<br />
Men så en dag kom det som en kalddusj fra baksetet;<br />
<br />
<b><i>-</i> <i>Mamma, når skal du slutte å bo i det nye huset?</i></b><br />
<b><i><br /></i></b>
Jeg var en plass mellom første og tredje gir, og skulle til å blinke meg ut av en rundkjøring. Midt i ettermiddagsrushet kom altså det enkle spørsmålet med det vanskelige svaret. <br />
<br />
<b>-</b><i> Mamma skal ikke slutte å bo i det nye huset, sa jeg og så et øyeblikk på lillesøster i speilet. </i><br />
<i><br /></i>
<i><b>- Men, når skal du bo hos pappa igjen? I morgen?</b></i><br />
<br />
Det var omtrent da, i baksetet på vei hjem til det nye huset, at budskapet tilslutt nådde lillesøster på fire år. Og følelsen av å være en dårlig mor nådde meg. Med tiden har ting gått bedre, men jeg kommer nok aldri til å glemme skuffelsen av svaret hun fikk.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-58569686386169017552013-05-16T14:35:00.002-07:002013-05-16T14:51:48.300-07:00Livet er jo egentlig ganske fint. Til tross for litt kaos.Årets leteaksjon er i gang. Flagg og bunadsko må hostes opp. Klokken er over stengetid og det er dramatisk! Og når vi omsider gjør et funn, er det enten krøllete eller i feil størrelse. Lillesøster vil ha storesøsters bunad, vi finner ikke søljen og matmor aner ikke hva hun skal ha på seg. Også er det meldt regn! Det betyr rosa regnkåper og prikkete paraplyer til barnas bunader.Kan det bli verre? Det nærmer seg nervesammenbrudd.<br />
<br />
Det er da jeg setter meg ned. Puster med magen og knerter en flaske vin. Først går tankene til kaken jeg ikke har bakt og balkongflagget vi ikke finner.<br />
Etterhvert sitter jeg og nynner til Grand Prix-gnålet, og jeg tenker: Jaja. Er det så farlig? Det viktigste er at vi feirer nasjonaldagen, og at vi har det bra. Det er fred i landet og livet generelt er ganske fint. Til tross for at ikke alt er nystrøkent, både her og der. God 17.mai. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiehYGw0MfWVz2qKydrYZ0L31NEl3MkJ2lMUBVm0u9f7pr1PkgwWYeCMNenk_eYQbtC_On_bhYxTe5HIf6stbhNuvYxVrCD1rqGooKtBsCbqEju1yYcaM-rtdQB6SRv3KMy4t2YwY2EAN8/s1600/20120102_152338.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiehYGw0MfWVz2qKydrYZ0L31NEl3MkJ2lMUBVm0u9f7pr1PkgwWYeCMNenk_eYQbtC_On_bhYxTe5HIf6stbhNuvYxVrCD1rqGooKtBsCbqEju1yYcaM-rtdQB6SRv3KMy4t2YwY2EAN8/s320/20120102_152338.jpg" width="320" /></a></div>
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com41tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-20518379915575842642013-05-07T11:06:00.001-07:002013-05-07T13:41:16.510-07:00Tidsklemt hverdagsidyll. Mine barns ekstensielle spørsmål har en tendens til å komme når jeg egentlig ikke har tid til å svare. Eventuelt når jeg har manglende ork til å gå i dybden. Eller når vi er i full galopp på vei til noe vi nesten ikke rekker. <br />
<br />
Slik som i dag. 07.55. Jeg leter febrilsk etter nøklene og 3 åringen vil ha svar på noe stort. <br />
- <b>Heter du mamma? </b><br />
Hun ser på meg mens jeg tømmer veska. Tamponger, penner og en banan deiser i gulvet. <br />
- <b>Ja. Jeg heter mamma. </b><br />
Men det er tydeligvis ikke nok. Livets mysterium er ikke besvart. Dette må undersøkes nærmere.<br />
<b>- Hvorfor heter du mamma? </b><br />
Jeg stopper opp, prøver å puste med magen. Nøklene er ikke i veska. <br />
<b>- Fordi jeg er mammaen din. </b><br />
<b>- Hvorfor er du mammaen min?</b><br />
Jeg må tenke. Dette begynner å bli komplisert. Tanker om sædceller, livet generelt, eggstokker og evolusjon farer gjennom hodet. Men det er for tidlig på morgenen, og jeg har ikke fått i meg kaffe. Og hvor i huleste er nøklene mine?!<br />
<b>- Fordi jeg ville være mamman din, vel. </b><br />
<br />
Hun er tydeligvis fornøyd med svaret, for det blir stille. Og jeg finner nøklene mine. <br />
<br />
I bilen på vei til barnehagen kommer en liten presisering fra baksetet:<br />
<b>-Det er bra du vil være mammaen min. </b><br />
<br />
Jeg tenker; <i>Joda, takk i like måte du. </i><br />
Hva hadde vel livet vært uten litt tidsklemt hverdagsidyll?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwUiXafSZE_JaU9PqjmvjI3DMsHtdozxwvhf_bSBfk9CYQEJkNJsc6ewA2iyHKO5PnsYhYDsg10-pDZFlUTJkU0l-j6ag3Dj86_tkh5NZ3zEvFLYdMH7mlrN3p0akoYUqpcr1pcz2bYeI/s1600/2012-11-13+18.03.26.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="306" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwUiXafSZE_JaU9PqjmvjI3DMsHtdozxwvhf_bSBfk9CYQEJkNJsc6ewA2iyHKO5PnsYhYDsg10-pDZFlUTJkU0l-j6ag3Dj86_tkh5NZ3zEvFLYdMH7mlrN3p0akoYUqpcr1pcz2bYeI/s320/2012-11-13+18.03.26.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-30271793284639500052013-04-03T10:43:00.001-07:002013-04-03T14:09:23.681-07:00Da Polly møtte Pietro Vi har i noen uker eid et fjærkre med navnet <a href="http://mammaprat.blogspot.no/2013/03/fjrlett-konsekvensanalyse.html">Polly</a>. En kvikk liten fugl, og litt over gjennomsnittet smart - det er vi alle enige om.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqe6gnrXshcbrMosjm97yI8LwmTnO_seL8Ct4Ejpiyg1d0Pk0Tr_qlBnkdIxU_eq2yM1I7Wc4xkYjY_nWOLAJApLtuT0MGcZzAFymsjLxpCKN23CR3Zl3W5szoJ9yFiVy_Feu6BwNoe4M/s1600/2013+mobilbilder+722.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqe6gnrXshcbrMosjm97yI8LwmTnO_seL8Ct4Ejpiyg1d0Pk0Tr_qlBnkdIxU_eq2yM1I7Wc4xkYjY_nWOLAJApLtuT0MGcZzAFymsjLxpCKN23CR3Zl3W5szoJ9yFiVy_Feu6BwNoe4M/s320/2013+mobilbilder+722.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Men ensomheten holdt på å ta knekken på det lille fjærkreet, så etter en kjapp konsekvensanalyse, kom undertegnede frem til at vi nok måtte kjøpe en til.<br />
<br />
Og slik gikk det til, at Polly fikk sin Pietro. Klokken 18.30 i dag ankom en sjarmerende liten fyr, Pietro i sin pappkartong. Vi håper Polly og Pietro vil finne tonen, siden de sannsynligvis skal dele bur de neste 15 årene.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMShyg9v7iNG2pP-GspA1Tnf7wbgpnn1-c2UvAFU5X1TFDdzLaQmXZ-EHHRzxKXuxBrqGQetKrC7vBMyA4JOu-faOnkPYQUKnXcJSU2Bapm_VruxDB5AMsCbs0TCwnLnZp9rHIdPoSpfw/s1600/2013+mobilbilder+735.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="243" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjMShyg9v7iNG2pP-GspA1Tnf7wbgpnn1-c2UvAFU5X1TFDdzLaQmXZ-EHHRzxKXuxBrqGQetKrC7vBMyA4JOu-faOnkPYQUKnXcJSU2Bapm_VruxDB5AMsCbs0TCwnLnZp9rHIdPoSpfw/s320/2013+mobilbilder+735.png" width="320" /></a></div>
.. I dette øyeblikk høres intens flaksing fra kjøkkenet: Polly har forlatt buret og nekter å gå inn igjen før Pietro har flyttet seg. Mens Pietro derimot, har blitt husvarm og knasker frø for harde livet.<br />
<br />
Ingeniøren prøver febrilsk med fuglemekling, fjær flakser og barna hopper rundt med en pakke fuglefrø.<br />
<br />
<i>(Tror jeg trekker meg diskret tilbake.) </i><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-7277513441545279802013-03-05T13:21:00.004-08:002013-03-09T13:17:48.876-08:00Fjærlett konsekvensanalyse Vi har i noen uker gått svanger og ventet på vårt nye familiemedlem, <a href="http://mammaprat.blogspot.no/2013/02/et-fjrkre-inntar-snart-heimen.html">fjærkreet.</a> Etter noen runder med mas om alt fra hest til papegøye, og ny baby - havnet vi en plass sånn cirka midt imellom. En undulat. Med en grundig konsekvensanalyse kom vi frem til at litt undulatbæsj på kjøkkengulvet de neste ti årene ikke gjør så mye. Støvsuge må vi uansett. Litt kaos er det fra før - så en fugl fra eller til liksom.. <br />
<br />
<b>Endelig</b> var dagen kommet hvor den lille skapningen på rundt 30 gram skulle flytte inn i buret sitt. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmN9lPdxQNXAGlGpQk3Jl4YTH1X38w7WWnA5bwiqn2pVS9yXcnGl0IkJAL7kUtqS64pquaCMJbamlsEMBJ4blPrXJERiZ2GcVP9REsQpkPo4e2F47YykwF0Asx3if6_s321b24JWuuPEs/s1600/2013-02-22_21.30.14%5B1%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmN9lPdxQNXAGlGpQk3Jl4YTH1X38w7WWnA5bwiqn2pVS9yXcnGl0IkJAL7kUtqS64pquaCMJbamlsEMBJ4blPrXJERiZ2GcVP9REsQpkPo4e2F47YykwF0Asx3if6_s321b24JWuuPEs/s320/2013-02-22_21.30.14%5B1%5D.jpg" width="262" /></a></div>
<b>Polly</b> Ulstein d`Erasmo følte seg raskt som en naturlig del av familien, og det er hittil få overaskelser; Hun slenger fjærene rundt seg, knasker frø og spytter skallene ut av buret. Hun kvitrer som en fugl - det vil si, hun holder aldri <strike>kjeft</strike> nebb. Men Polly har blitt en del av familien og <strike>vi kan risikere </strike>er vi heldige så lever hun til vi voksne har passert overgangsalderen. <br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-3640031148804439592013-02-10T12:40:00.003-08:002013-02-10T13:22:29.551-08:00Heia NSB!Samfunnet går fremover, men tydeligvis ikke på alle felt.<br />
Ta for eksempel NSB, som har ansatt en Robot til å sitte og ta i mot telefoner på billettbestillings-telefonen. Jeg aner ikke hvordan denne skapningen ser ut, men den har ikke så gode sosiale antenner. Og ikke skjønner den summnørsk heller.<br />
<br />
Her er et utdrag fra "samtalen" mellom NSB- Roboten og meg i dag. <br />
Anledningen var at NSB sine nettsider hadde kollapset. Jeg skulle altså ut og kjøre tog, og ville gjerne vite når det gikk et tog. <br />
<br />
<br />
<i>Hvor skal du reise fra?</i><br />
- E skal reise fra Kristiansand<br />
<br />
<i>Du skal reise fra Kristiansand. Hvor skal du reise til? </i><br />
- Kongsberg.<br />
<br />
<i>Kongsberg. Når ønsker du å reise?</i><br />
- Fra klokken 12. I dag. <br />
<br />
<i>Fredag klokken 12. </i><br />
- Nei. <b>Fra</b> klokken 12. <b>I dag</b>. Søndag. <br />
<br />
<i>Fredag klokken 12. </i><br />
-<b>Nei. I dag! </b>Søndag! <b>Fra</b> klokken 12!<br />
<br />
<i>Fredag klokken 12. </i><br />
-Neeeeiiii!! <b>FRRAAAAA kl 12. </b><br />
<br />
<i>Jeg tror ikke jeg skjønner. Ønsker du å snakke med en kundebehandler? </i><br />
- Ja. Hvis det er et menneske? <br />
<br />
<i>Ja</i>. <i>Du settes over til en kundebehandler. </i><br />
Dusterobot.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<b>Pip.</b> ..........Og etter ca 15 minutter med musikk, fikk jeg snakke med et <b>ekte menneske</b>. <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWTk2_QWAe-Eam_EzBrL3EJZUaU7miVKjcWHZ0q_6jr17VPgQyBZD0H7ln1jWcepj7qeqCxm1ERA6SNUB8UHsw6xA6Xnk-eqri2gxI3L_Sb36TvAPWGMG6IwvAsPzdpvNSmt-JDB3rduA/s1600/2013-02-10_14.04.17%5B1%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="254" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWTk2_QWAe-Eam_EzBrL3EJZUaU7miVKjcWHZ0q_6jr17VPgQyBZD0H7ln1jWcepj7qeqCxm1ERA6SNUB8UHsw6xA6Xnk-eqri2gxI3L_Sb36TvAPWGMG6IwvAsPzdpvNSmt-JDB3rduA/s320/2013-02-10_14.04.17%5B1%5D.jpg" width="320" /></a></div>
Fra selveste NSB, som i tillegg skjønte sunnmørsk. Gjett om jeg ble imponert da jeg fikk svar på det jeg lurte på, med en gang!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-87611193471427956372013-02-04T12:30:00.000-08:002013-02-05T10:01:41.273-08:00Et fjærkre inntar snart heimen Hverdagslivet er innom ulike faser. De siste ukene har vi vært i <em>husdyrfasen</em>. Vi har vært gjennom en prosess der vi startet med ponny - og endte opp med undulat. Forhandlingsmetodene er godt innarbeidet hos storesøster, og hun er fornøyd med resultatet. Lillesøster aner ikke hva en undulat er, men er selvfølgelig helt enig. I følge storesøster er vi faktisk verdens beste foreldre. Akkurat nå ihvertfall. <br />
<br />
Så nå skal vi altså ha en undulat. - To, faktisk. For vi har lest at en kan bli ensom, og vi kan ikke risikere å få en deprimert undulat. Vi kikker etter bur, og studerer nøye hva slags omsorg og næring fjærkreet trenger. Av og til ser vi på hverandre med store øyne når vi lærer nye ting om undulater fra Google; Som; <i>"Oi, kan undulater få fettkuler hvis de ikke får i seg nok proteiner?"</i><br />
<i> </i><br />
Ingeniøren har til og med meldt seg inn i undulatforum. Da mener han alvor. Ja, det stemmer, det finnes faktisk noe som heter <em>undulatforum</em>. Hvor man chatter om undulater, antar jeg.<br />
<br />
Det eneste som mangler nå, er litt mer gryn i grisen til storesøster. Hun gnikker og mopper, løper med søpla og sorterer i sokkeskuffen for å tjene penger til fuglen. Lillesøster dilter etter, vet ikke helt hva hun skal - men vil vaske litt hun og.<br />
<br />
Vi lar de bare fortsette en stund til med å være smørblide og forventningsfulle.. og ivrige etter å vaske. Ihvertfall et par uker til. Det blir tids nok fuglelort på kjøkkenet. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKETQdxJwHTYivJ_B_sWPdex31DX0RZpCZl6qNbPWwK7q6OUwTmNuv_VElC4Qrd7J26cKSCn3hzCxGaHZRkOrbEm8BR-_AY7FK4aurn-YeB4NpTDtp_FbrWjsezaVJg-aZUviiaSyLlto/s1600/20100899.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKETQdxJwHTYivJ_B_sWPdex31DX0RZpCZl6qNbPWwK7q6OUwTmNuv_VElC4Qrd7J26cKSCn3hzCxGaHZRkOrbEm8BR-_AY7FK4aurn-YeB4NpTDtp_FbrWjsezaVJg-aZUviiaSyLlto/s320/20100899.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
<i> Yeess!!! Vi skal ha en undulat!</i> <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-47078290073301613092013-01-21T09:23:00.002-08:002013-05-11T13:29:54.929-07:00Innpåsliten pelsdott<div style="text-align: left;">
Det er ikke hver dag jeg har en ape i håret. Faktisk har jeg aldri hatt noe stort behov for det. </div>
<div style="text-align: left;">
Da jeg og ingeniøren var i Gibraltar for et par uker siden, kjørte vi opp på et fjell; Øyas store turistattraksjon, med utsikt til Marokko og frittgående aper. Masse aper. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Ingeniøren følte et voldsomt behov for et klassisk ape-bilde. Jeg gav klart utrykk for at jeg ikke skulle ha et skittent og sikkert infisert pattedyr på meg. Er allergisk for katt, og ressonerte meg frem til at jeg sikkert er allergisk for aper og. </div>
<div style="text-align: left;">
Jeg rigget meg derfor opp med kamera, klar for et blinkskudd!</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Mens jeg stod der og zoomet inn ingeniøren, ble jeg overfalt av en stor pelsdott som tok plass i håret mitt. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF1F1gqF-t8wAgEpIC8eNQjWHoaMH8YQCQVnnzgmMOsfGfRJJmKrHNaH8EA2ollfIVGLUQCRyRB607Qps4eOdw8uZbkqg2sgDUTzYaCJA37jOLq8-t7Qb6AMSICS1LIgBNpBIwcM8TO60/s1600/IMG_20130106_141436_412.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="291" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF1F1gqF-t8wAgEpIC8eNQjWHoaMH8YQCQVnnzgmMOsfGfRJJmKrHNaH8EA2ollfIVGLUQCRyRB607Qps4eOdw8uZbkqg2sgDUTzYaCJA37jOLq8-t7Qb6AMSICS1LIgBNpBIwcM8TO60/s320/IMG_20130106_141436_412.jpg" width="320" /></a></div>
<i>Omtrent slik ser jeg ut når jeg har en ape i håret. </i><br />
<br />
Det rare var imidlertid, at til tross for at apen i utgangspunktet ikke var ønsket - så tror jeg at den likte meg. Den ble sittende på meg et par minutter, mens labbene lå omtenksomt rundt skuldrene mine. Som om den skjønte at den ikke var direkte velkommen, og dermed fikk et behov for å bli likt.. Eller noe i den dur.<br />
<br />
Dagen etter lå jeg med influensa, og jeg mistenker at det kan være en viss ape som ikke har vært så flink med antibac`en.. Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-57236931981505669962013-01-14T12:34:00.000-08:002013-01-15T02:23:59.355-08:00Knoklete bursdagskake..Det nærmer seg barnebursdag, og i år har den blivende 8-åringen bestilt "MonsterHigh"-kake.<br />
Det vil si, en kake som er utformet som en anorektisk barbielignende sak med avtagbare armer og bein og skyhøye stiletthæler.<br />
Lurer på om en slik kake vil smake godt? Har Toro en slik miks tror dere?<br />
Ting var litt enklere for få år siden, da storesøster lot seg imponere av mors skjeive hjertekake.. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFSBUxHKYT_Zczn72aNVw2JtSeWQS3L62pzb1hyphenhyphenLzNkZSNVIt1UL7wdiy5ShqWGvX30Y1ST_JTXZ3qAnjaLoIZ6AlCzqkz4cn3yet1wjrGsNsFF9MkqKIK1ErQS5cpWSTXnKNAX2KMaOU/s1600/monster-.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFSBUxHKYT_Zczn72aNVw2JtSeWQS3L62pzb1hyphenhyphenLzNkZSNVIt1UL7wdiy5ShqWGvX30Y1ST_JTXZ3qAnjaLoIZ6AlCzqkz4cn3yet1wjrGsNsFF9MkqKIK1ErQS5cpWSTXnKNAX2KMaOU/s320/monster-.jpg" width="165" /></a></div>
<br />
<span style="font-size: xx-small;">Bilde lånt <span style="font-size: xx-small;">fra <a href="http://lekmer.no/leker/dukker/monster-high/monster-high-doll-halloween-frankie-stein">denne <span style="font-size: xx-small;">siden.</span></a></span></span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-84350834906857526262013-01-12T10:39:00.001-08:002013-01-15T02:24:49.707-08:00En halv fot på vei inn i 2013<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEik4sSJNsl344qCb4kaoEBOaGs1k5IHUXxCbWXU8SBC6NXUaCIo4w0GymDsW9LtNVrQGG1lJhjAT9FeB4QCscIuE4DnjY9WWMhTV0dpDS-h_8dt5DCHlJo4TdBGTlJFVYGZf2gYwWM4odY/s1600/20101061.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEik4sSJNsl344qCb4kaoEBOaGs1k5IHUXxCbWXU8SBC6NXUaCIo4w0GymDsW9LtNVrQGG1lJhjAT9FeB4QCscIuE4DnjY9WWMhTV0dpDS-h_8dt5DCHlJo4TdBGTlJFVYGZf2gYwWM4odY/s320/20101061.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Som vanlig ligger jeg litt på etterskudd. <br />
<br />
I går kveld måkte jeg de siste englene og et par jesusbarn ned i <strike>krybba</strike> pappesken. Følte at jeg akkurat hadde hengt opp julestjerna, og skaffet nytt batteri til adventsstaken. Og at jeg nettopp hadde beskylt ingeniøren for å ha tilintetgjort fjorårets julepynt.<br />
<br />
Plutselig er nyttårssalget over og stjerna skal på loftet igjen. Forhåpentligvis i en pappeske vi finner igjen neste år. <br />
<br />
<br />
Da jeg ryddet kom jeg over en boks pepperkaker. Fra kakeboksen med de ekstra fine, de som vi skulle spare til jul. Kanskje skal jeg la de ligge til oktober, og kjenne på følelsen av å være tidlig ute.. Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-44852738158109691772012-12-18T13:33:00.000-08:002012-12-18T13:58:05.888-08:00Søvnige refleksjonerI morgen er min siste dag på jobb der jeg jobber nå, i staten. Etter jul begynner jeg med blanke ark, som ikke er i staten men en annen plass. Skal prøve noe helt annet, men inntil videre får det være en liten hemmlighet. Jeg er ihvertfall veldig klar for ferie nå, rett og slett for å omstille hodet mitt fra en jobb til en annen.<br />
<br />
Ellers så ser gangen vår ut som et åsted akkurat nå, med tre kofferter fulle av klær og julegaver. Jeg og småjentene reiser nemlig med fly til Ålesund i morgen kveld, og tjuvstarter litt på juleferien.<br />
<br />
Julekortene rauser forresten inn! Det er som en diger sluse som har åpnet seg, og jeg kjenner jeg får små rykninger i kroppen for hvert kort som deiser i postkassa. For julekort hadde jeg planlagt å diskret glemme/ blåse i dette året. Tenkte at ingen ville merke et julekort fra eller til liksom. Men jeg gir vel etter for jule-presset så fort jeg kommer hjem til mor, og blir utsatt for julegardiner og krumkaker. Kanskje akuttproduserer jeg en liten sak som kan massesutsendes elektronisk i romjula. Det er vel da folk har tid til å lese julekortene sine?<br />
<br />
Kom nettopp på at jeg med bare to armer og bein, skal transportere tre kofferter, veske, to barn pluss meg selv til Ålesund i morgen. I tillegg må jeg passe godt på Fantorangen, for blir han borte under transportetappen, uten KID interiør i nærheten, lager lillesøster en liten scene. <br />
<br />
Bare av å skrive dette ble jeg sliten, og innser at jeg må legge meg nå for å spare opp krefter til i den store julereisen i morgen kveld.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9VvqzoRFEAtcwBeBIgx48PXi25MO84oxIuqCkpa004pdkVi21NCX0S1I6D9cyx9HyaoZUK3cXwLPDoFX_1H1_U8_JRbsAgL4cQq4lClFpAw4yu57d0-SjZL_ZhZrGmRTliStvIXyQAGA/s1600/20120122_172207.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj9VvqzoRFEAtcwBeBIgx48PXi25MO84oxIuqCkpa004pdkVi21NCX0S1I6D9cyx9HyaoZUK3cXwLPDoFX_1H1_U8_JRbsAgL4cQq4lClFpAw4yu57d0-SjZL_ZhZrGmRTliStvIXyQAGA/s320/20120122_172207.jpg" width="320" /></a></div>
<i> Jentene på tur! Hold tunga rett i munnen og tell antall bæreenheter, så går det nok bra!</i><br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-9004191414841558002012-12-15T08:22:00.000-08:002012-12-15T08:22:40.164-08:00En nisse hopper frem!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyXyB1_kBoKWfJLeq3EnZTE8g-InFGC4Bkjx-5L8z1RTJsRRtB_MdDiMpeD9uZKLXL_jdD2DQ6qWSOQkf4DbPLNyowGHhh_YCjzrH8SLyd83KQtEglVpAc_XriEAgZMW-jBm1zT7aLHQg/s1600/tn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyXyB1_kBoKWfJLeq3EnZTE8g-InFGC4Bkjx-5L8z1RTJsRRtB_MdDiMpeD9uZKLXL_jdD2DQ6qWSOQkf4DbPLNyowGHhh_YCjzrH8SLyd83KQtEglVpAc_XriEAgZMW-jBm1zT7aLHQg/s320/tn.jpg" width="320" /></a></div>
I dag var dagen for et par små ærend.<br />
Etter ca et kvarter i svette butikklokaler, var mor klar for en dobbel (trippel) latte og barna en is.<br />
<br />
Lillesøster holdt på å sette isen i halsen da en, litt innpåsliten nissefar plutselig bykset frem og begynte å prate om nisser og reinsdyr.<br />
<br />
Begge barna insisterte på at de har vært veldig snille i år. Mor og.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-52227691104540621202012-12-09T11:57:00.001-08:002012-12-12T06:49:49.479-08:00Jeg tenner på avansert teknologi..<br />
Ingeniøren har nylig sørget for et avansert alarmsystem i boligen vår, med videoovervåkning, røyksensor og sikkert mye annet smart og. Jeg har bare lært meg hva koden er, slik at jeg trygt kommer meg inn og ut døra uten å bli mistenkliggjort av noen. <br />
<br />
I dag skulle jeg prøve å lage litt ekstra stemning i huset. Da popper jeg gjerne litt popcorn i gryta mens barna ser på. For å toppe stemninga løfter jeg lokket på gryta for å "sjekke" om det er ferdig, og spiller like sjokkert hver gang det spruter popcorn utover benken. Mor og barn hyler av begeistring hver gang! <span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: xx-small;">(av og til</span>) </span><br />
<br />
Vi var vel midt i dette stuntet da brannalarmen begynte å ule. Panisk, men målrettet fikk jeg en tanke i hodet; å koble ut selve alarmsystemet. Fornøyd la jeg på sprang ned trappen, og tastet febrilsk inn koden. <b>Pip</b>, sa det, akurat slik det skal si når man kobler til eller fra en alarm.<br />
<br />
Problemet var at det fortsatt ulte i brannalarmen på kjøkkenet. Merkelig... er det to alarmer liksom? Det er sikkert pga røyken tenkte jeg. . Løp videre, og åpnet verandadøren for å slippe ut litt røyk.<br />
<br />
Da satte innbruddsalarmen i gang med uling, for i desperasjonens svake øyeblikk hadde jeg <b>koblet<i> </i>til</b><i> innbruddsalarmen</i>.<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjddm6-j5EZf-Pa1pTFdIxBywiUEverT9td6_0NYn1gmBQWeeKOk68Tt4ZmFN923fxwYiOyJx27SWfO9mK2dxmOOz7Jah5g1DNNlNBWUQKBKu5PUK_eRIVlCFhklP8pl7-zPWRJMgq9v8U/s1600/popcorn-t22898.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjddm6-j5EZf-Pa1pTFdIxBywiUEverT9td6_0NYn1gmBQWeeKOk68Tt4ZmFN923fxwYiOyJx27SWfO9mK2dxmOOz7Jah5g1DNNlNBWUQKBKu5PUK_eRIVlCFhklP8pl7-zPWRJMgq9v8U/s320/popcorn-t22898.jpg" width="226" /></a><br />
<br />
Ingeniøren våknet fra middagsluren av all ståheien i huset, og kom tuslende inn på kjøkkenet.<br />
Rolig og behersket tar han ned brannvarsleren i taket og trykker på knappen. <b><br /></b><br />
<b>Bip. </b><i>- Sånn. Det var vel ikke så vanskelig? </i><br />
<br />
Nei. Problemet er at jeg blir utsatt for litt for mye ny teknologi, litt for ofte. <br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjddm6-j5EZf-Pa1pTFdIxBywiUEverT9td6_0NYn1gmBQWeeKOk68Tt4ZmFN923fxwYiOyJx27SWfO9mK2dxmOOz7Jah5g1DNNlNBWUQKBKu5PUK_eRIVlCFhklP8pl7-zPWRJMgq9v8U/s1600/popcorn-t22898.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-size: xx-small;">Bildet er lånt fra denne <a href="http://www.infobilder.com/bilde-popcorn-i22898.html">siden</a>. </span>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-17398601071364247722012-12-06T13:31:00.000-08:002013-02-10T13:20:56.349-08:00Hvem tenker kjappest?<br />
<b>Fredag, 7 des 2012:</b><br />
<br />
<br />
1. Føning av hår.. Prøve å finne to matchende sokker. <br />
2. Frokostbuffet (Evt bare et knekkebrød med ost, vi får se).<br />
3. Påkledning av to stk barn. Med hjelp av dialog kommer vi nok til enighet. En gang. <br />
4. Snømåking av en 20 cm smal vei bort til bilen... Levering i barnehage, våte kyss. <br />
5. Bilkjøring. <br />
6. Møte på jobb. Mange kvinner, mange meninger. Bra kaffen er god. <br />
7. Bilkjøring igjen. En dust tuter i en rundkjøring, aner ikke hvorfor.<br />
8. Fjerning av en tattoering i Drammen. ..Dyrt og vondt. Fin straff for å ikke bruke hjernen som 20-åring.<br />
9. Gaveshopping /gaveutlevering til venninne i Drammen. Pluss litt gratis terapi. Og enda en kaffe.<br />
10.Bilkjøring igjen.<br />
11.Ende opp på IKEA, for å kjøpe telys. Kun telys. Og kanskje stille meg i pølsekøa sammen med alle mannfolka.<br />
12.Finne bilen..................... (hvilken bokstav stod jeg på nå igjen..?!) Og bilkjøring igjen. <br />
13.Gaveutlevering i Oslo til svigerinne. Skru på GPS.<br />
14.Og ende opp i riktig blokk i Oslo. Kvalitetsprat og kakao med salsadansende, hot, sosionom-tvillingmor.<br />
15.Bilkjøring. Lukeparkering på Sagene. På med salsaskoene. <br />
<br />
16.Salsadansing. Og en cola. <br />
17.Bilkjøring igjen, iskaldt, i små salsasko. Støvlettene ligger som vanlig i veska, i baksetet. Frakte tvillingmor hjem. <br />
18.<b>Ca kl 02:00:</b> Iskalde, små bein tripper inn i gangen. <br />
19. Det er helt stille... familien sover. Mor er sliten, men har hatt en innholdsrik så da er det greit.<br />
<br />
<b>Torsdag 6 des, kl 21: </b><br />
Det var omtrent slik jeg hadde planlagt / forespeilet meg morgendagen. <br />
Men så spydde lillesøster, og punkt 4-13 må nok vike for morsinstinktet. <br />
<br />
Og det er faktisk helt greit når jeg ser på den pjuskete lille kroppen, som smatter på en smokk og er kvalm. <br />
<br />
Ingeniøren tenkte nok i sitt stille sinn; <i>penger spart er penger tjent</i> - da jeg fortalte om alle shoppeplanene som måtte vike.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh38Ujq85iL236Lk0ns0cMJKCrSCET9hn5tfAHtja9YJZpO3qM64AvoDpiseQLtyF-kziHy2I5297eDmrAu_eYsKWMOh7HmKvyb7RD7ZAViVjWBNcjkDzeYWsQOs0UDuXi2hq9NpACkFI4/s1600/20120116_130143.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh38Ujq85iL236Lk0ns0cMJKCrSCET9hn5tfAHtja9YJZpO3qM64AvoDpiseQLtyF-kziHy2I5297eDmrAu_eYsKWMOh7HmKvyb7RD7ZAViVjWBNcjkDzeYWsQOs0UDuXi2hq9NpACkFI4/s200/20120116_130143.jpg" width="200" /></a></div>
Men før han rakk å tenke tanken, var allerede planene for neste fredag lagt. <br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-79410953614652376412012-12-04T14:24:00.001-08:002012-12-05T10:15:03.707-08:00Cupkakling og skitne nisser<div style="text-align: left;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: left;">
Det hender jeg får med meg litt av de viktige debattene her i landet. </div>
<div style="text-align: left;">
Jeg har jo feks registrert at det en periode var mye prat om sånne designmatpakker, uten at jeg lot meg rive fullstendig med av den grunn.</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Også har det jo vært umulig å skjerme seg selv for Cupcakes-debatten. Eller kvinnene bak Cupcaksene. Og så vidt jeg har observert, består denne debatten stort sett av og for
kvinner.<br />
Menn gidder vel ikke bruke tid på å diskutere muffins? </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg lurer på om husmødrene på 50-tallet også hadde en kakesort som ble flittig diskutert, og som ble selve statusymbolet på den perfekte husmor. - Men som og ble gjenstand for debatter, misunnelse, angstanfall og leserinnlegg i Husmorbladet. Var for eksempel den perfekte Delfiakaken symbolet på kvinnen som hadde alt på stell? </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Det kan jo hende mang en husmor satt igjen med dårlig selvfølelse etter å ha sett Ingrid Espelid smelle i stand noen perfekte Kromkaker. Men det måtte man isåfall holde for seg selv, for man hadde ikke Facebook.Og den vellykka strullen kom heller aldri på instagram, stakkars. Hva var egentlig vitsen da? Spise de liksom?</div>
<div style="text-align: left;">
</div>
<div style="text-align: left;">
For et par dager siden dukket et nytt angstfremkallende tema opp. Nyheten om smittebombene i form av <a href="http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=10056081">dorullnisser</a> kom brått på i julestria. Typisk, tenkte jeg i mitt stille sinn... sikkert en mammablogger fra et hvitt, sterilisert hjem som kjeder seg, vil stresse opp husmødre og lage litt debatt. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Men tanken på de rundt 40 dorullnissene fra 80-tallet, utstilt på en peishylle i Ålesund var ikke helt god.. Med ett løp jeg bort til telefonen og slo febrilsk nummeret til mamma. Idet det svares <i>"Anne Line værsågod",</i> - ropte jeg på sunnmørsk inn i røret: <i> </i></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<i>"Mor, har du ikke lest avisen i dag? </i></div>
<div style="text-align: left;">
<i>Hiv <b>HELE </b>dorullnisse-samlinga ut i snøen, dynk de med Antibac og bensin - - Lag et bål!"</i></div>
<div style="text-align: left;">
<i> </i> </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeCjcRHuud16BUWDdue151bSorgCw6kDa4-kvldEzESePMf8CnrAZoGiGC4lSgo_rGakEU-5xvvctlWzSOq1zuE34BKSdwHeZCevKz8ElFWpBbmDOX9uJk7v3cXvDwYeBQb6oFFI5DmO4/s1600/978x.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="179" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeCjcRHuud16BUWDdue151bSorgCw6kDa4-kvldEzESePMf8CnrAZoGiGC4lSgo_rGakEU-5xvvctlWzSOq1zuE34BKSdwHeZCevKz8ElFWpBbmDOX9uJk7v3cXvDwYeBQb6oFFI5DmO4/s320/978x.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
... En ting som forøvrig er litt interesant, men som jeg ikke skal analysere nærmere - er at i motsetning til all denne kaklinga om Cupcakes, så ble faktisk debatten om dorullnissene startet av en mann. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-size: xx-small;">Bildet er lånt fra <a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/30/nyheter/hobby/fritid/utdanning/forbruker/24620130/">Dagbladet</a></span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-14028915598114147682012-12-03T08:54:00.001-08:002012-12-03T08:54:48.314-08:00En julehistore Jeg har glemt å kjøpe lilla kubbelys, og ingeniøren vet ikke hvor han har gjemt juleesken. I mangel av fysisk julestemning, tenkte jeg istedenfor å dele en liten julehistorie med dere. <br />
<br />
<b>Julaften 2002,</b> <b>Gardemoen: </b> Jeg hadde vært fire måneder på den Dominikanske republik, og skulle hjem til jul. Som resultat av litt dårlig planlegging endte jeg opp med å ta et fly til Norge 23 desember. Hadde billett til siste fly videre til Ålesund, julaften kl 12. Det var en optimistisk plan, og litt tåke i Paris gjorde at jeg mistet det flyet. <br />
<br />
De få folkene som var igjen på Gardemoen, var folk som hastet videre og skulle rekke noe. Alle unntatt meg, for det var ingenting å rekke. Det gikk ingen tog. Ingen busser. Jeg var blakk og det var iskaldt. Jeg hadde på meg tynne joggesko og dongrijakke. Det var det antrekket jeg hadde på meg da jeg i august reiste til varme karibien. <br />
<br />
Lukene stengte og folk gikk hjem. Jeg tuslet innom nærmeste hotell, spurte om de hadde et ledig rom,og fikk assosiasjoner til juleevangeliet. Det var fullt. Dessuten hadde jeg visst ikke mer enn 150 kroner igjen på kortet. <br />
<br />
Julaften ble feiret på en kald og hard benk på Gardemoen. Det var en mann der og, han så ut som en uteligger. Det gjorde nok jeg og forresten. Når de store dørene gikk opp, blåste det iskald vind og snø inn, og vi hutret begge to. Julemåltidet var Spagetti Carbonara i pappbeger fra Seven Eleven. <br />
<br />
Jeg ringte hjem fra en telefonautomat. Puttet på en tikroning og snakket i noen minutter. Kjente pinnekjøttlukta gjennom røret og hørte sølvguttene i bakgrunnen. Ønsket god jul og forsikret de der hjemme om at det ikke var synd på meg. Så subbet jeg tilbake til benken. Kanskje vil kvelden gå fortere om jeg prøver å sove litt? Men jeg skalv og frøs slik at jeg ikke fikk sove. Han som jobbet på Seven Eleven gav meg en kopp kakao. Det smakte fantastisk. Så låste han og gikk, han skulle hjem til mor og feire jul.<br />
<br />
En engelsktalende stemme vekte meg opp fra halvsøvne. Stemmen kom fra en spedbygd, nydelig indisk jente i 20 årene. <i>"Jeg har en ekstra jakke". </i>Det var ikke et spørsmål, men en vennlig instruks. Også satte hun seg ned og pakket opp en Freia melkesjokolade, som hun delte i to. Juledesserten smakte himmelsk. Selskapet reddet meg fra jule-ensomheten. <br />
<br />
Da hun skulle reise noen timer senere ville jeg gi tilbake jakken, men hun nektet. Istedenfor fikk jeg en håndskreven lapp med en adresse. <br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsUXikS_uJ6UiIUxIpD5B3Xk1IsPyQiZJA2cXQ64-gdtmglM0x82ZPk20s5LZ1I3VWV4_n_mnFLnMcDvFBJizsCMYBKLjjCwEtHAmcxUf1vKkxJ-TxinhODa8RlhnbNIkA9agZEruaxm8/s1600/2012-04-04+12.25.40.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="176" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsUXikS_uJ6UiIUxIpD5B3Xk1IsPyQiZJA2cXQ64-gdtmglM0x82ZPk20s5LZ1I3VWV4_n_mnFLnMcDvFBJizsCMYBKLjjCwEtHAmcxUf1vKkxJ-TxinhODa8RlhnbNIkA9agZEruaxm8/s320/2012-04-04+12.25.40.jpg" width="320" /></a><br />
... Noen dager senere stod jeg på posthuset i Ålesund, og pakket dunjakken møysommelig inn i gråpapir. Jeg puttet oppi en stor plate Freia melkesjokolade og en håndskreven lapp;<br />
<br />
<i>Tusen takk.. Jeg tror jeg kommer til å tenke på deg hver eneste julaften. Er så glad for at det finnes mennesker som deg! Jenny</i><br />
<i></i><br />
Og jeg hadde rett, det går vel ikke en jul uten at jeg tenker tilbake på jenta på Gardemoen. Jeg er faktisk glad for å ha opplevd å fryse og sulte på en julaften. Og varmen jeg fikk av en fremmed. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-54883396856107307272012-11-29T12:58:00.000-08:002012-11-30T01:18:32.662-08:00Ned-jekking av matmor. <br />
Kl. 19:45, lesestund på sengekanten, ingeniøren og storesøster.<br />
Ingeniøren har lest blogginnlegg, om <u><span style="color: red;"><a href="http://mammaprat.blogspot.no/2012/11/dagens-bil-moment.html">bilen</a><span style="color: black;">.</span></span></u> <br />
<br />
<br />
<b>Ingeniøren:</b> (<span style="font-size: xx-small;">med <span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: xx-small;">hviskestemme</span>): <i>- </i></span></span><i>Du, storesøster, stemmer det at mamma ramlet oppi snøskuffen med høyhælte sko?<span style="font-size: xx-small;">(</span></i><span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: xx-small;">Ingeniøren gjenforteller historien fra bloggen<span style="font-size: xx-small;">) </span></span></span><br />
<br />
<b>Storesøster: </b><i><span style="font-size: small;">-</span> Nei, det har jeg ikke sett.</i><span style="font-size: xx-small;"><i><span style="font-size: small;"> </span></i><span style="font-size: small;">Tenkepause<i><span style="font-size: small;">.</span></i></span><i> </i><span style="font-size: small;"><i>Hun overdriver nok litt. Og når det gjelder <u><span style="color: orange;"><a href="http://mammaprat.blogspot.no/2012/11/husls-pepperkake-elg.html">pepperkakebakinga</a></span></u><span style="font-size: small;"><u><span style="color: orange;"> </span><span style="font-size: small;">- </span></u>så<span style="font-size: small;"> kommer hun sikkert til å skrive at hun ramlet oppi dei<span style="font-size: small;">gen også. </span></span></span></i></span></span><br />
<br />
<br />
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">Kl <span style="font-size: small;">21.30 </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">på badet<span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">; </span> </span></span></span></span></span></span></span><br />
<br />
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><b><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">Ingeniøren: </span></span></span></span></b></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><i>Hva er egentlig <span style="font-size: small;">vippetrikset?</span></i></span></span></span></span><br />
<br />
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><b><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">Jenny</span><i>: </i></span></span></span></span></span></b></span></span><span style="font-size: small;"><i><span style="font-size: small;">- </span></i><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><i><span style="font-size: small;">V</span>et du ikke hva vippetrikset er? </i></span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><i><span style="font-size: small;">(</span></i><span style="font-size: small;">Forteller ivrig så <span style="font-size: small;">de<span style="font-size: small;">t skummer <span style="font-size: small;">om m<span style="font-size: small;">unnen<span style="font-size: small;"> og illustrerer med kroppen) -</span></span></span></span></span></span><i><span style="font-size: small;"> <span style="font-size: small;">Hallo, er ikke du en mann - trodde <span style="font-size: small;">alle menn</span> visste om vippetrikset?</span> </span></i></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span><br />
<br />
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><b>Ingeniøren:</b> <span style="font-size: small;">-<i> Men <span style="font-size: small;">hvil<span style="font-size: small;">ken mann var det som lærte de<span style="font-size: small;">g det? </span></span></span></i></span></span></span></span></span></span></span><br />
<br />
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><b>Jenny:</b> <span style="font-size: small;">- <i><span style="font-size: small;">Øhm.<span style="font-size: small;">.. </span></span></i></span><i>Husker ikke helt, tror det var han som <span style="font-size: small;">h<span style="font-size: small;">jalp meg <span style="font-size: small;">da </span>bilen <span style="font-size: small;">hadde bøyd et s<span style="font-size: small;">kilt<span style="font-size: small;">.</span> <span style="font-size: small;">O</span>g satt fast i brøytekante<span style="font-size: small;">n. <span style="font-size: small;">S</span>ist vinter, hus<span style="font-size: small;">ker du <span style="font-size: small;">ikke det<span style="font-size: small;">? </span></span></span></span></span></span></span></span></i></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">(<span style="font-size: small;">G</span>lemte jeg å fortelle om <span style="font-size: small;">lastebilsjåføren?</span>)</span></span></span></span></span></span></span></span></span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"> </span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFAmqr81tMStn2CiYyGTZtlkVfb01Ohl8ujiG2okzav7VOqANwzqZj6uayv1T9D8CuwKNgv8MNGytb3PnnjIinzFmU_VUkFxexsaDShdwLDNs-rLtHOQtEL1BCs16wx6hVMK80GoDy5lY/s1600/20120518_203548.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFAmqr81tMStn2CiYyGTZtlkVfb01Ohl8ujiG2okzav7VOqANwzqZj6uayv1T9D8CuwKNgv8MNGytb3PnnjIinzFmU_VUkFxexsaDShdwLDNs-rLtHOQtEL1BCs16wx6hVMK80GoDy5lY/s320/20120518_203548.jpg" width="320" /></a></div>
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">En ny verden har åpnet seg etter at matmor startet å blogge igjen.<span style="font-size: small;"> </span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span><br />
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">Ny<span style="font-size: small;">e fakta kommer på bordet, <span style="font-size: small;">ting må fork<span style="font-size: small;">lares / <span style="font-size: small;">bortforkla<span style="font-size: small;">res<span style="font-size: small;">. </span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span><br />
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;">Og</span></span></span> overdrivelser må jekke<span style="font-size: small;">s ned. </span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span><br />
<br />
<br />
<span style="font-size: xx-small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"><span style="font-size: small;"> </span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span></span> <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-89965152370848667942012-11-27T13:18:00.000-08:002012-11-27T13:35:24.884-08:00Dagens bil-moment<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5AU0DcBEL6MONWXizWty2kPIyMuPaBjVLeirlmmaQU2rfno_SoO0JgX9lY0pKg-pFCEdQsoqsACL2yapFwq1UGsouMF7MHnAkgq5KJ6OhnCuuLmEiZukDS2iGSG3wHSOqhIyc5mUTJTo/s1600/r_11%5B1%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh5AU0DcBEL6MONWXizWty2kPIyMuPaBjVLeirlmmaQU2rfno_SoO0JgX9lY0pKg-pFCEdQsoqsACL2yapFwq1UGsouMF7MHnAkgq5KJ6OhnCuuLmEiZukDS2iGSG3wHSOqhIyc5mUTJTo/s320/r_11%5B1%5D.jpg" width="320" /></a></div>
I dag hadde jeg ett av disse ubeskrivelige øyeblikkene med min gode venn, <i>bilen.</i> Vi har hatt mang en stund vi to. <br />
<br />
Som i dag; <br />
<br />
<i>Når bilen har bestemt seg for å sette seg fast i snømassene, og matmor har dårlig tid. </i><br />
<i><br /></i>
<i>Når man går på trynet fordi de høyhælte skoene er for glatte. Og lander i en snøskuffe. </i><br />
<br />
<i>Når man lager kaos i gaten fordi halve bilen sperrer og spinner, og det ropes de styggeste ordene som kan oppdrives til rattet. Men det hjelper ikke. </i><br />
<br />
Men så - - skjer det noe magisk. Med mine elegante skinnstøvletter, tester jeg ut et nytt triks.. Vippetrikset, et triks jeg lærte av en mann en gang. Etter å ha gravd frem hjulene, satte jeg i gang med vippetrikset; og omsorsfullt bysset bilen forsiktig frem og tilbake. - Før jeg <b><span style="font-size: large;">aggresivt</span> </b>tok sats, trøkte inn gassen, og ropte noe vulgært på sunnmørsk!<br />
<br />
Det funket. Bilen bykset skremt opp av snømassene og vi landet trygt tilbake der vi opprinnelig var, <i>bilen</i> min og meg.<br />
<br />
Det passer jo aldri, sånne bil-moments. Og jeg blir aldri så sint som når biler ikke adlyder.<br />
Likevel, å hisse seg litt opp, bli aggresiv og oppleve at det funker er fin terapi. Ikke minst at man redder seg selv og ikke må vente til det kommer en mann, slik det vanligvis ender. <br />
<br />
<b>Til tross for våte skinnstøvletter og hes stemme - konkluderer jeg med at dette har vært en fin dag. </b><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-76611255855634450442012-11-26T12:51:00.001-08:002012-11-26T13:01:19.276-08:00Husløs pepperkake-elgPå søndag hadde jeg planlagt en idyllisk familieopplevelse; pepperkakebaking. Men når det begynner å nærme seg slutten av bakinga, og barne-tv, eller oppvask... da forsvinner de diskret hele gjengen. Jeg skjønte jo at det kom til å skje i år og, så jeg hadde gjemt unna en deigklump. <br />
<br />
Klumpen ble benyttet til å mekke et lite, koselig pepperkakehus. Det er befriende for en mor å kunne konstruere et hus uten at ingeniøren skal komme med linjalen sin, og mase om bærebjelker og sånn. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdHdwBJNlhqMeYhjIkKjXP1qNKu-n5vifwjs8Z9NDp0ToxJXp-sC5-wXIba_XBVyNY9YjRz3JsilUGqh1SMUix8M1Rd9gmysIw-lnhXCvEPTMwXb3K_LAtQIFANZn-HLMiC8zhwqH0rrs/s1600/2012-11-26_21.13.26%5B1%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="252" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgdHdwBJNlhqMeYhjIkKjXP1qNKu-n5vifwjs8Z9NDp0ToxJXp-sC5-wXIba_XBVyNY9YjRz3JsilUGqh1SMUix8M1Rd9gmysIw-lnhXCvEPTMwXb3K_LAtQIFANZn-HLMiC8zhwqH0rrs/s320/2012-11-26_21.13.26%5B1%5D.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg er spesielt fornøyd med selve konstruksjonen! Hadde egentlig tenkt til å lage sånn Jugendstil, men var litt uheldig og spiste opp det ene spiret. Endte opp med skjeiv Funkis. For å skape litt stemning, danderte jeg en jule-elg ved siden av. <br />
<br />
<br />
"Fatet" - er en meter lang furuplanke jeg stjal fra ingeniøren mens han var borte. Den var litt for lang, og jeg skjønte ikke hvordan man skrur på stikksaga - så beholdt lengden. <i> </i>Etterpå kom jeg på at lengden var smart pga reinsdyrtoget jeg planlegger å lage. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIcZKL8EhJCHg1R17qcAKbARFWaOmbjAyyjnvkKMPK78wVVYAm48ZR5ckgE5llUc5oHJVMXedauxfCO1cdXz86Sojl7nxILLcAVdH9J3cLcAfbe1g-ycW3Qvkf_yK3s6LFGKeXyOq0eSY/s1600/2012-11-26_21.15.37%5B1%5D.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="315" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIcZKL8EhJCHg1R17qcAKbARFWaOmbjAyyjnvkKMPK78wVVYAm48ZR5ckgE5llUc5oHJVMXedauxfCO1cdXz86Sojl7nxILLcAVdH9J3cLcAfbe1g-ycW3Qvkf_yK3s6LFGKeXyOq0eSY/s320/2012-11-26_21.15.37%5B1%5D.jpg" width="320" /></a></div>
Dagen etter skulle vi pynte, og da fikk barna være med. Overaskelsen var stor da de innså at mor hadde konstruert et byggverk mens de sov! <br />
<br />
..Men så; <br />
<br />
<b>Storesøster:</b> <i>Mamma, taket siger... </i><br />
<b>Mor:</b> <i>Neida, det skal være sånn flatt tak - Funkis-stil heter det!</i><br />
<br />
<b>KLASK. </b><br />
<br />
<b>Storesøster:</b> <i>Mamma, skal vi hente pappa? Kanskje han kan finne noe verktøy og lage en bjelke?</i><br />
<br />
Ok. Jeg vet at dette kommer til å høres umodent ut, men JEG VIL OGSÅ KLARE Å BYGGE HUS ALENE - UTEN AT DET RASER!<br />
<span style="font-size: xx-small;">Fuck</span> vater og bærebjelker, det er jo ikke noe gøy!<i> </i><br />
<i><br /></i>
<i><br /></i>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-90358263061902831012012-11-24T05:54:00.002-08:002012-11-25T00:27:34.638-08:00Hormonelle betraktningerHer en dag satt jeg og bladde i noen gamle avisutklipp. Blant annet kom jeg over et essay jeg hadde på trykk i en ungdomsspalte som 17 åring; Et pubertalt skråblikk om en tilfeldig småbarnsmor på butikken. På den tiden så jeg på 35-40 åringer som urgamle fossiler. Nå er det jeg som er småbarnsmora på butikken.<br />
<b> </b><br />
<div style="text-align: center;">
<b>Fra Ungspalten, Folket - 1997</b>
</div>
<div style="text-align: center;">
<i>"Vaskepulver, majones..knekkebrød..Småbarnsmoren flyr forbi ferskvareavdelingen på Obs. De røde snorene fra allværsjakka disser frem og tilbake mens hun går med faste steg i praktiske, flate innesko. Slik går hun og jeg vet akkurat hvordan hun er. Stakkars småbarnsmor. Lenket fast med barn i enten trassalder, pubertet eller løsrivningsfasen. Huslån, regninger, mann, hybelkaniner, Saab og hund. </i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Hun klasker en frossenpizza ned i handlevognen og putter en sukkerfri Dent i munnen. Jeg kobler inn mitt falkeblikk og diskret vrir halsen mot trebarnsmoren som kommer mot meg. På veien tar hun med seg juice, vaskepulver, gjær og Cultura mot løs mage. Jeg oppdager at hun ser på meg. Det tar hun seg tid til i sitt lille handlemaraton. Det er kanskje ikke så rart heller, der jeg står med halvåpen munn og en Litago i hånden. Blikkene møtes. En trebarnsmor og en som meg..</i></div>
<div style="text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Med ett er idyllen brutt, og jeg ser brydd ned i bolledisken.</i></div>
<div style="text-align: center;">
<i>- Avslørt som kikker, og det av en småbarnsmor". </i><br />
<b><br /></b>
<i> </i><span style="font-size: x-small;">(Resten av historien dropper vi tror jeg - det tar litt av )</span></div>
<div style="text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Meg selv, 15 år etter, en vanlig fredag. </b><i><br /></i></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg ankommer Rimi i lett galopp, direkte fra min lille C3 Picasso. Med dårlig hår-dag, orange kåpe og upraktiske sko. På slep har jeg en pose tomflasker og to barn, nei vent, glemte jeg den ene igjen hjemme?? Jeg går målrettet mot ferskvaredisken, klasker et kjøttstykket i vogna før jeg masjerer videre på høye hæler. (kompenserer for at jeg er kortvokst). Slenger bestemt en pakke dopapir i vogna. Ingen tid å miste. Går videre til bleier, fiskeboller og Prim. Jeg tørker litt snørr med den ene hånden, mens jeg stapper et brød i kuttemaskinen med den andre. Multitasking! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJH3gTilWFofg5ESa5hJLGoTmDbeZAPk-tS5e7ydpVw04AnZtFzfAODbJ-qXieeR_ZMEv6bAeJQkRXxkMR_AaRXNWyGEcX0ayvF5T1b0SRikKsnbVT0SSrdmReoWFXAnvysZC7oGEBIZ0/s1600/20102409.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJH3gTilWFofg5ESa5hJLGoTmDbeZAPk-tS5e7ydpVw04AnZtFzfAODbJ-qXieeR_ZMEv6bAeJQkRXxkMR_AaRXNWyGEcX0ayvF5T1b0SRikKsnbVT0SSrdmReoWFXAnvysZC7oGEBIZ0/s320/20102409.JPG" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
På vei til kassen observerer jeg en fjortis, med cola i hånden, et lite knekk i hofta og utstyrt med et måpende blikk. Det ser ut som hun har all verdens med tid.. og ingen smilerynker heller stakkars. Sikkert lenket fast med strenge foreldre og hormoner på feil plass til feil tid, tenker jeg i mitt stille sinn. Og et øyeblikk kom jeg på hvordan det var. Blikkene våre møtes, og jeg lurer veldig på hva hun tenker om meg. </div>
Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-73808571576024346332012-11-22T10:55:00.003-08:002012-11-25T13:27:05.854-08:00Lekkerbeist <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqUu35KsnwwDKzdhETyAEEMp1UC-z_eMs7ueq0aQuZ4NjOmo1IKfSkrszMpte68ym82000kzQ4uoXuh_hBxbxR9u1LWBkyPdLl2fIcj3DgocE3vQH1yF_y7ZAppRFiJT_eoRfKteauY34/s1600/20121118_171845.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqUu35KsnwwDKzdhETyAEEMp1UC-z_eMs7ueq0aQuZ4NjOmo1IKfSkrszMpte68ym82000kzQ4uoXuh_hBxbxR9u1LWBkyPdLl2fIcj3DgocE3vQH1yF_y7ZAppRFiJT_eoRfKteauY34/s320/20121118_171845.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Jeg ramlet tilfeldigvis innom en sjokoladebutikk i Paris forrige helg. <br />
Og når jeg først var der, kunne jeg jo likegodt hamstre trøfler og sjokolade til jul..<br />
<br />
I kø for å betale, oppdaget jeg et par glinsende, røde sko.... i sjokolade. <br />
<br />
Jeg elsker sjokolade, og jeg elsker sko! Med måpende ansikt bare måtte jeg forevige disse lekker-beistene av noen sjokoladesko. Fylt med makroner...... Det hadde vært noe å gomle i seg på julaften! <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<b><span style="font-size: x-small;">Ps. Nå har jeg registrert bloggen min i<span style="font-size: x-small;"> <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4367245d99fd7c8787bf93dc52be41b85c801193">Bloggurat</a></span></span></b>Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5776527528633668305.post-63857504405477575882012-11-07T09:26:00.000-08:002012-12-10T12:55:02.727-08:00Time-out<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGKXiYaXvM4EsanNXlmevjxJmTPFud_t0u7IGXWUASqtPpYMNGvQdAg_eRGqiLj6Xbf8Ef6eWwL1Y9DwvTN2AZInr4O3_dIxfykLCcIn5OzYTvI42ACQ_lsNPm8VZ1qmBgd2Ab9RAKUOI/s1600/20103559.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGKXiYaXvM4EsanNXlmevjxJmTPFud_t0u7IGXWUASqtPpYMNGvQdAg_eRGqiLj6Xbf8Ef6eWwL1Y9DwvTN2AZInr4O3_dIxfykLCcIn5OzYTvI42ACQ_lsNPm8VZ1qmBgd2Ab9RAKUOI/s320/20103559.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Innimellom er hverdagene hektiske, også for de aller minste. Selv om det er stas å være i barnehage, tror jeg nok man er like sliten som etter en dag på jobb.<br />
<br />
En dag var lillesøster trøtt. Besluttsomt masjerte hun bort og fant seg en stol, klatret opp på kjøkkenbenken og sovnet. Uten å bry seg det minste om verden rundt..<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Anonymoushttp://www.blogger.com/profile/16725210924430755354noreply@blogger.com4