Terapi og vaskekrise

Siden mitt siste innlegg handler om advent, tenkte jeg det er på tide å gi et lite livstegn.
Kremt - jeg er her fortsatt, men har ikke mer en ca 45 minutters fritid per dag når alle matrester på gulvet er fjernet og klær hengt opp. Dette skyldes nok at jeg ikke fikk vaskehjelp i julegave i år heller. Jeg har et behov for å analysere og årsaksforklare, jeg er jo tross alt kvinne. Men til Mannens forsvar så det handler det vel om at vi denne jula tok fly til Ålesund og at den pakken ville blitt for tung å frakte på flyet. (Måtte isåfall vært en anorektisk vaskehjelp om vi skulle holdt oss til Norwegians veks-grense).

Jeg har et mål om å ikke ligge og sikle foran tv`en når mørket legger seg over stua - gjøre noe litt mer fornuftlig. Å skrive i blogg er hakket mer fornuftig, man bruker kanskje 3-4 hjerneceller mer enn om man hadde sett en episode av Wallander.
Har faktisk hørt at å skrive ned det man tenker er som terapi, og litt terapi fra eller til skader vel ikke når man har passert trædve.

Nå fikk dere et livstegn - og jeg fikk litt terapi ikveld. Og tv`en ble avskrudd et kvarter før tiden.
Vi blogges i februar, det er ihvertfall det som er planen.