Noen timer senere kom jeg hjem og møtte et forundret ansikt; hvorfor tok det så lang tid ??
Å gå på gardin - og persiennejakt er nemlig ingen spøk. Det er mye som skal klaffe og det er greit å være opplagt og klar i hodet - (noe jeg aldri er nå for tiden). Man må tenke på mål i bredde og lengde, farger, mønster. Og pris. Nå begynner jeg å skjønne hvorfor noen utdanner seg til interiør-konsulent. (Fin tittel, forresten).
Javel, med gode sko gikk jeg målrettet innom Bohus, Inside, Jysk og KID. Med ett innså jeg at jeg hadde mistet litt av den røde tråden og nesten glemt hva jeg egentlig skulle, for plutselig jeg hadde kjøpt to lamper og tre kluter. På tilbud, vel og merke.
Etter noen telefoner til Mannen, om blant annet mål (vanskelig å huske tall) - så hadde jeg kjøpt trepersienner til halv pris på KID. Hurra - første post i orienteringsposten i boks! (Eneste hake var at de var litt for korte men det løser nok Petter Smart, tenkte jeg).
Gardinene ble en større utfordring. Av og til når jeg står og skal ta et valg så får jeg fullstendig beslutningsvegring. Farger. Mønster. Konsistens.
Først kjøpte jeg en og la av resten. Så ringte jeg KID og sa jeg ikke skulle ha de likevel. Etter flere runder med stort sett bare meg selv, - kom jeg (og meg selv) frem til at vi nok skulle ha gardinene likevel, og jeg måtte ringe KID og be de holde de av til neste dag. (De hadde kun 8 stk igjen, nok til 4 vindu).
Nå har Mannen fikset de tekniske utfordringene ved å kjøpe en ekstra persienne og lage en fin liten skjøt nederst da vinduene våre er for lange og ikke passer noen standardmål. Petter Smart-mannen min ordner opp.
Nå kan sola bare komme - vi er klare! Å spise middag med solbriler er et tilbakelagt kapittel.
Og best av alt, jeg kan endelig gå rundt i bare morgenkåpa og gjøre det jeg vil - uten å tenke på snekkerne som jobber på huset ved siden av.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar