Nei, nå gjorde jeg det igjen!

Jeg var på vei hjem i dag og hadde jeg bestemt meg for ikke å bruke penger.
Ikke så mye som en eneste krone, faktisk.

Plutselig vrenger jeg bilen til høyre i stedenfor å kjøre rett frem og jammen var jeg ikke i bruktbutikken ved dynga igjen du. Litt av en tilfeldighet.

Men jeg fant et par go-saker som jeg med hånden på hjertet bare ikke kunne forlate. Det hadde vært en skam.

Det er jo oppbevaringsmøbel vi snakker om her, og er det noe man alltid trenger til et barnerom så er det det sier jeg til meg selv.

Vi prøver jo faktisk å få den lille rote-kråka i huset til å lære å ha litt orden i sysakene sine. Jeg synes jeg snubler i nabbi-perler og figurer rett som det er. Settekasser var veldig in da jeg var liten, og har vel vært litt utrydningstrua de siste årene. Men du verden, settekasser er en undervurdert finesse, perfekt til en 5-årings "kunstutstilling".

Nå gleder jeg meg bare til å se Mannens ansiktsutrykk når han kommer inn døra. Like spennende hver gang!  Tjo-hoj!