Mon tro om jeg drømmer om trappa i natt....

Nå er det jammen meg KAOS i hele huset og jeg kjenner jeg er stressa.
Dette innlegget handler vel like mye om mitt behov for å ha struktur og balanse i hverdagen og føle at jeg har en viss kontroll. Til de som syntes dette ble litt vel vagt, så skal jeg være litt mer konkret; stue, kjøkken og trapp er fylt av et tynt lag med støv og sparkel, i tillegg til sånn cirka 1000 ting som ikke ligger der de skal.

Da jeg kom hjem i dag møtte jeg en mann. Ikke min mann, men en polakk som stod i en stige og sparkla høyt oppe langs taket. Han skal fjerne noen sprekker i malingen, informerte Mannen meg om. Å-ja så jeg. Men så så jeg at Mannen hadde et bekymret smil om munnen...  Et dårlig tegn.

Det jeg omsider fikk vite var at denne mannen med malekost som vi antar er maler, hadde ramla ned fra stigen  i trappa og klart å rive ned det som rives kan i trappen.. dvs: gelender, et stort bilde og i samme slengen gitt et par av trinnene noen kraftige hakk før han landet i gangen.. Og nå sitter jeg her med et glass vin og prøver å tenke at det viktigste er jo tross alt at mannen med malekosten overlevde, selv om han raserte trappa. Og at vi jammen er heldige som har hvitmaling og sandpapir, og støvsuger. Og at jeg ikke skal bry meg om at det står et stilas midt i stua, sammen meg et gulv dekt av hvitt støv og sparkelbiter. Jeg er også glad det finnes vin, slik at en stakkars kontroll-freak som meg kanskje får sove godt i natt.