Da Polly møtte Pietro

Vi har i noen uker eid et fjærkre med navnet Polly. En kvikk liten fugl, og litt over gjennomsnittet smart - det er vi alle enige om.

Men ensomheten holdt på å ta knekken på det lille fjærkreet, så etter en kjapp konsekvensanalyse, kom undertegnede frem til at vi nok måtte kjøpe en til.

Og slik gikk det til, at Polly fikk sin Pietro. Klokken 18.30 i dag ankom en sjarmerende liten fyr, Pietro i sin pappkartong. Vi håper Polly og Pietro vil finne tonen, siden de sannsynligvis skal dele bur de neste 15 årene.

 .. I dette øyeblikk høres intens flaksing fra kjøkkenet: Polly har forlatt buret og nekter å gå inn igjen før Pietro har flyttet seg. Mens Pietro derimot, har blitt husvarm og knasker frø for harde livet.

Ingeniøren prøver febrilsk med fuglemekling, fjær flakser og barna hopper rundt med en pakke fuglefrø.

(Tror jeg trekker meg diskret tilbake.)

Fjærlett konsekvensanalyse

Vi har i noen uker gått svanger og ventet på vårt nye familiemedlem, fjærkreet. Etter noen runder med mas om alt fra hest til papegøye, og ny baby - havnet vi en plass sånn cirka midt imellom. En undulat. Med en grundig konsekvensanalyse kom vi frem til at litt undulatbæsj på kjøkkengulvet de neste ti årene ikke gjør så mye. Støvsuge må vi uansett. Litt kaos er det fra før -  så en fugl fra eller til liksom..

Endelig var dagen kommet hvor den lille skapningen på rundt 30 gram skulle flytte inn i buret sitt. 

Polly Ulstein d`Erasmo følte seg raskt som en naturlig del av familien, og det er hittil få overaskelser;  Hun slenger fjærene rundt seg, knasker frø og spytter skallene ut av buret. Hun kvitrer som en fugl -  det vil si, hun holder aldri kjeft nebb. Men Polly har blitt en del av familien og vi kan risikere   er vi heldige så lever hun til vi voksne har passert overgangsalderen. 

Et fjærkre inntar snart heimen

Hverdagslivet er innom ulike faser. De siste ukene har vi vært i husdyrfasen. Vi har vært gjennom en prosess der vi startet med ponny - og endte opp med undulat. Forhandlingsmetodene er godt innarbeidet hos storesøster, og hun er fornøyd med resultatet. Lillesøster aner ikke hva en undulat er, men er selvfølgelig helt enig. I følge storesøster er vi faktisk verdens beste foreldre. Akkurat nå ihvertfall.

Så nå skal vi altså ha en undulat. - To, faktisk. For vi har lest at en kan bli ensom, og vi kan ikke risikere å få en deprimert undulat. Vi kikker etter bur, og studerer nøye hva slags omsorg og næring fjærkreet trenger. Av og til ser vi på hverandre med store øyne når vi lærer nye ting om undulater fra Google;  Som; "Oi, kan undulater få fettkuler hvis de ikke får i seg nok proteiner?"
 
Ingeniøren har til og med meldt seg inn i undulatforum. Da mener han alvor. Ja, det stemmer, det finnes faktisk noe som heter undulatforum. Hvor man chatter om undulater, antar jeg.

Det eneste som mangler nå, er litt mer gryn i grisen til storesøster. Hun gnikker og mopper, løper med søpla og sorterer i sokkeskuffen for å tjene penger til fuglen. Lillesøster dilter etter, vet ikke helt hva hun skal - men vil vaske litt hun og.

Vi lar de bare fortsette en stund til med å være smørblide og forventningsfulle.. og ivrige etter å vaske. Ihvertfall et par uker til.  Det blir tids nok fuglelort på kjøkkenet.
 

                                                        Yeess!!! Vi skal ha en undulat!