Cupkakling og skitne nisser

Det hender jeg får med meg litt av de viktige debattene her i landet. 

Jeg har jo feks registrert at det en periode var mye prat om sånne designmatpakker, uten at jeg lot meg rive fullstendig med av den grunn.

Også har det jo vært umulig å skjerme seg selv for Cupcakes-debatten. Eller kvinnene bak Cupcaksene. Og så vidt jeg har observert, består denne debatten stort sett av og for kvinner.
Menn gidder vel ikke bruke tid på å diskutere muffins? 

Jeg lurer på om husmødrene på 50-tallet også hadde en kakesort som ble flittig diskutert, og som ble selve statusymbolet på den perfekte husmor.  - Men som og ble gjenstand for debatter, misunnelse, angstanfall og leserinnlegg i Husmorbladet. Var for eksempel den perfekte Delfiakaken symbolet på kvinnen som hadde alt på stell?

Det kan jo hende mang en husmor satt igjen med dårlig selvfølelse etter å ha sett Ingrid Espelid smelle i stand noen perfekte Kromkaker. Men det måtte man isåfall holde for seg selv, for man hadde ikke Facebook.Og den vellykka strullen kom heller aldri på instagram, stakkars. Hva var egentlig vitsen da? Spise de liksom?

 

For et par dager siden dukket et nytt angstfremkallende tema opp. Nyheten om smittebombene i form av dorullnisser kom brått på i julestria. Typisk, tenkte jeg i mitt stille sinn... sikkert en mammablogger fra et hvitt, sterilisert hjem som kjeder seg, vil stresse opp husmødre og lage litt debatt. 

Men tanken på de rundt 40 dorullnissene fra 80-tallet, utstilt på en peishylle i Ålesund var ikke helt god..  Med ett løp jeg bort til telefonen og slo febrilsk nummeret til mamma.  Idet det svares "Anne Line værsågod",  - ropte jeg på sunnmørsk inn i røret:  

"Mor, har du ikke lest avisen i dag? 

Hiv HELE dorullnisse-samlinga ut i snøen, dynk de med Antibac og bensin - - Lag et bål!"

 

... En ting som forøvrig er litt interesant, men som jeg ikke skal analysere nærmere - er at i motsetning til all denne kaklinga om Cupcakes, så ble faktisk debatten om dorullnissene startet av en mann.

 Bildet er lånt fra Dagbladet

Ned-jekking av matmor.

Kl. 19:45, lesestund på sengekanten, ingeniøren og storesøster.
Ingeniøren har lest blogginnlegg, om bilen.


Ingeniøren: (med hviskestemme):   -  Du, storesøster, stemmer det at mamma ramlet oppi snøskuffen med høyhælte sko?(Ingeniøren gjenforteller historien fra bloggen)

Storesøster: - Nei, det har jeg ikke sett. Tenkepause.  Hun overdriver nok litt. Og når det gjelder pepperkakebakinga  - så kommer hun sikkert til å skrive at hun ramlet oppi deigen også. 


Kl 21.30 på badet; 

Ingeniøren:  Hva er egentlig vippetrikset?

Jenny: - Vet du ikke hva vippetrikset er? (Forteller ivrig så det skummer om munnen og illustrerer med kroppen) - Hallo, er ikke du en mann - trodde alle menn visste om vippetrikset? 

Ingeniøren:  - Men hvilken mann var det som lærte deg det? 

Jenny:  - Øhm... Husker ikke helt, tror det var han som hjalp meg da bilen hadde bøyd et skilt. Og satt fast i brøytekanten. Sist vinter, husker du ikke det? (Glemte jeg å fortelle om lastebilsjåføren?)

 

En ny verden har åpnet seg etter at matmor startet å blogge igjen. 
Nye fakta kommer på bordet, ting må forklares /  bortforklares. 
Og overdrivelser må jekkes ned. 


 

Mannens julekalender.

Jeg sitter og pønsker på om jeg snart burde være i det KREATIVE hjørnet nå som det nærmer seg jul.
Kan ikke si jeg merker at kreativiteten og energien fosser over i strie strømmer. Men ok, la oss si at jeg skal lage noe hjemmelagd og kreativt til jul. - Og slenger jeg på litt romantikk i samme slengen, slår jeg tre fluer i samme smekk!

En gang på -90 tallet sydde jeg en julekalender og det tok meg kanskje 20 minutter, men er nok det nærmeste jeg har produsert av design i mitt liv. Jeg har ikke tenkt å sette meg ned og sy en ny kalender,  men gi den en ny funksjon: tidsklemt romantikk i hverdagen.

La oss si jeg fyller den med små, snertne og multifunksjonelle duppedingser fra Clas Olsen og Biltema. Og er jeg ekstra romantisk slenger jeg kanskje i et Flax-lodd.

Kanskje kan jeg finne på en type Bonus-ordning, lignende det man finner på skrapelodd; Samle 3 hatter og du får en kake, samle 3 smilefjes og du kan kreve blid kone i 3 dager, sammenhengende. Samle 3 IKEA-symbol.....  ;overasskelse - vi skal på IKEA!  Feks. Dette må jeg selvfølgelig tenke litt mer på.

Gode forslag mottas med takk. (Men hvis ikke jeg mottar så mange forslag, går det bra. Menn er jo ikke så avansert oppbygd. Det kan ligge mye romantikk og omtanke bak en neve med sørlanschips.)

Vannkopp-angrep

Huset er herved angrepet av vannkopper, og matmor er husets sykesøster som har situasjonen under kontroll. Det vil si, jeg har kjøpt inn kjeks og saft og forsøker å gjøre det hele til en (u)pedagogisk, overleverbar situasjon.

Og jeg forsøker å unngå smitte. Det er nemlig ikke bombesikkert at jeg har hatt vannkopper i løpet av mitt liv. En ting er at en 5- åring får vannkopper. De er søte søte uansett. En annen ting er om man som 30 åring får vannkopper. Ikke fullt så søtt med pestlignende utbrudd på ansikt og kropp.

Når det gjelder smittevern har jeg ikke satt i verk så mange tiltak. Vi ender uansett opp med at det febersyke smitte-objektet vil kose med mammaen sin midt på natta grunnet monstre under senga. Og når kl er 3 er ikke pappaer noe tess.

"Området er videoovervåket"

Denne snertne saken kom i posten i dag;

Først tenkte jeg det var en type verktøy... men etter å ha studert den et par minutter konkluderte jeg med at det så ut som et videokamera.

Ganske riktig, det er visst vårt nye videokamera til garasjen. Til overvåkningen vel og merke. Hva er vel en fersk garasje uten et klekkelig overvåkningssystem (?) Slik er det å være gift med en ingeniør, stadig vekk nye og teknologiske løsninger i hverdagen!

Nå kan jeg og Mannen sitte i stuen med en diger monitor og følge med på hvem som eventuelt skulle finne på å luske rundt på gårdsplassen. Nå kan jeg være forberedt på eventuelle dørselgere eller hunder som tisser på garasjeporten....

Nå mangler vi bare et skilt med "Vokt deg for hunden" - så er det ingen bander fra Riga som tør nærme seg huset vårt. Nå er jeg imidlertid allergisk for hund, men en annen variant med minst like stor effekt kunne vært; "Vokt deg for Mannen" eller;
"Vokt deg for denne kvinnen. Hun har pepperspray og lange negler." (med et bilde av meg under).

Ingen kan si vi ikke tar sikkerhet på alvor.



Dette var mitt bidrag i månedens tema "En morsommere hverdag" på foreldremanualen.

Menn og garasje, del 2.

Etter gårsdagens innlegg så har jeg tenkt litt på hva jeg skrev . Om garasje og om menn.
Og ikke minst om min mann. Jeg har vært i det filosofiske hjørnet i dag faktisk.

Tenkte det var på sin plass å stille min mann i et bedre lys i dag. Etter gårsdagens innlegg ser dere vel for dere en Mann som konstant går rundt med drill og ikke bryr seg om familien overhodet. (Det med drill er litt sant, men han er også en fin, fin familiefar). Men jeg ville ikke ha bytta han ut med en veik, kontor-rotte som bruker selvbruningskrem og er redd for å få skitt under neglene. Pjutth! Det føles godt å få det ut!

En ekte mann for meg er en mann som kan sette sammen et IKEA-kjøkken (minimumskrav) og kløyve litt ved om det trengs. Men en ekte mann er heller ikke redd for å få litt gulp på skjorta, og lar seg ikke skremme av et bleieskift.

Så dette var til forsvar for Mannen som ikke hadde gjort noe galt i går annet enn å nevne at han hadde lyst til å bygge en garasje i pappapermisjonen... stakkars. Det kunne nok vært mye verre.

Hils på min mann, byggmesteren! En trivelig og nevenyttig familie-far.

Garasje du liksom ? Kom ikke her!!

Jeg innser at tiden er i ferd med å renne ut. Og synes du dette hørtes vel dramatisk ut, så kan jeg trøste dere med at det kun er snakk om permisjons-tiden. Jeg hadde så mange planer over alt jeg skulle gjøre i fødselspermisjonen. Jeg følte jo at jeg hadde et HAV AV TID. Nesten 10 måneder ferie tenkte jeg, og tonnevis at prosjekter å ta fatt på.

For i tilegg til å føde et barn og amming og alt det der, så måtte jeg jo finne et par tre andre prosjekter å sysle med for å slå noen fluer i en og samme smekk.

Nå er det ca 4 uker igjen av permisjonen, og da tenker jeg det er tid for en oppsummerig og evaluering (som det så fint heter) av det jeg har fått utrettet disse månedene, foruten oppavling av baby som er hovedprosjektet vel og merke.

Dette har jeg gjort det siste halve året

OPPSUMMERING
1. Jeg har stått på sidelinjen og observert husbygging (Det er en jobb å ta seg av barn og sliten mann. Faktisk.)

2. Også har jeg fylt opp huset med ting. Nye møbler, brukte møbler, bilder, nips, fornuftige ting, ufornuftige ting, dyre ting, billige ting). Mye av det er dokumentert her i bloggen for spesielt interesserte.

3. Også har jeg blitt bitt av blogge-basillen. Vet ikke om det er et bra eller dårlig tegn jeg.. at man som 2 barnsmor og snart 30 år begynner å blogge. Betyr vel av man har litt for mye fritid tenker du kanskje? Ikke vet jeg.

4. BARSELGRUPPE. (Mye viktig informasjon ang baby skal utveksles og drøftes)

5. Sortert i klesskapet mitt slik at alle plaggene mine ligger etter farge, med brettekanten ut. Det samme gjelder kjøkkenskapene, hermetikken står med etiketten ut, med lik avstand fint på rekke og rad. (Har dere sett psykopaten fra 90- tallsfilmen i "I seng med fienden" ? Akkurat slik).

(Bilde: Scanpix)

Her er jeg i ferd med å tilbrede arme riddere med selvplukkede multer til dessert. Og jeg er som vanlig smilende og munter, med MASSE tid til overs.


Evaluering:
Og det er vel stort sett det jeg har gjort, av ekstraordinære prosjekter i hverdagen. Foruten alt annet av husarbeid, trilleturer, loppemarked / bruktbutikk-ekspedisjoner og sosiale slabberaser. Jeg synes tiden har gått fort, og om ca 4 uker overtar Mannen sin del av kaka, permisjonskaka.

- Og i går presterte han å si; "Jeg gleder meg til pappapermisjonen. Da skal jeg få gjort så mye, blant annet bygge garasje."

Min liste blir liksom satt litt i skyggen i forhold. Blogg, barselgruppe vs bygge garasje. Hva høres mest slitsomt ut?

Men det var da en liten, sur fe våknet opp og brølte;

" Du skal vel søren ikke bygge garasje. Det får du aldri tid til! Du aner ikke hvor mye jobb det er å passe en baby og i tillegg holde en viss standard i heimen: Kom ikke her !!" (mens jeg viftet med armene).

(Ikke akkurat smørblid i går, for å si det sånn. Sånn går det når man er trøtt).

(Bilde fra garasjebygg as)

En helt gjennomsnittlig garasje.. Perfekt for de med 4-5 biler og mye fritid. En slik smeller man vel opp på en helg??

Avslutningsvis vil jeg si noen ord til dere vordende mødre eller fedre som snart skal ha permisjon, og lurer på hvilke prosjekter dere skal ta fatt på;

Jekk deg ned ett par hakk. Du kan godt ha drømmer men vær realistisk. En ting er å lage et fotoalbum eller hekle, eller danse zumba mens babyen sover. Men å bygge garasje? Hm, tror ikke det nei. (Bare et eksempel tatt ut av løse luften)

Husk at du har permisjon for å ta deg av babyen. Deretter er det lurt å ta seg litt av seg selv, slik at man kan være smørblid når resten av familien kommer hjem. For hva hjelper det vel med et ryddig hjem og ny garasje hvis man er sur? Jeg bare spør.

Hvor er alle pappaene ?!

I dag skal det blant annet handle om amming.

I formiddag har jeg vært ute på min ukentlige kaffe-latte-slabberas med min gode venn, pappaen fra gata som også har pappaperm. Og midt i min andre kopp kaffi, mens jeg speidet ut over kafeen og alle de ammende mødrene - så tenkte jeg at her har jeg jammen dagens tema for bloggen.
For hva er vel en mammablogg uten minst ett innlegg om pupp og amming? Men for å balansere det litt, slik at ikke du, - lillebror på 24 år slutter å lese bloggen min - så skal det også handle litt om menn, eller pappaer.

Tilbake til cafeen. Det vrimler av barnevogner. Nå er dette riktignok en stor cafe, slik at mødrene strømmer til for her det stort sett alltid ledig p-plass for vognene. Rundt oss sitter den ene mammaen etter den andre, med baby på fanget / og eller i vogn. Og stadig vekk dukker det opp en pupp - men det skremmer vel ingen ?

Men i disse likestillings-tider, må jeg stille meg et spørsmål - hvor er alle pappaene?

Hvorfor sitter ikke alle pappaene som har pappaperm rundt et bord, og drikker kaffelatte og utveksler erfaringer om grøt, bleier og gulping?

Hvor er dere? Er dere hjemme og snekrer? Kom frem! For vi vet at dere er der en plass, dere har jo nå 2 1/2 måneds permisjon, minst!

Kom dere ut, opprett pappa-barselgruppe og gå på "mor-barn-trim" (hvorfor heter det det, forresten? Pappaer trenger vel og trim?) Og slå dere gjerne ned på bordene med oss. For innimellom hadde det vært fint med litt avveksling i samtalene når de ca hvert 10 minutt sakte men sikkert dreier seg inn mot pupp og amming. Vi klarer bare ikke å la være, det er nok et innstinkt..

Men sitter det en mann der prøver vi å beherske oss - dere blir liksom så .. stumme. Ikke at det ikke er et interessant tema, men nå som det først er likestilling så snakker vi gjerne om litt andre ting og, - bil feks.

Og så vil jeg gjerne knuse en myte, en gang for alle;

Det er tøft å være pappa. Det er kult med litt gulp på skjorta, du ser fortsatt maskulin ut.
Bare at du ser litt myk ut i tillegg - og det liker jo vi kvinner.