onsdag 20. januar 2016

Det begynte med at eks-svigermor fant en avis på bussen


Er det ikke rart hvordan hele livet egentlig bare er en haug med tilfeldigheter? Grunnen til at jeg havnet og etterhvert strandet på Kongsberg, begynte med en avis som lå på akkurat det setet som min eks svigermor satte seg ned på en dag for nesten ti år siden. Hun åpnet avisen og så rett på stillingsannonsene. Der, var akkurat den jobben jeg søkte etter.

På den tiden bodde vi i Kristiansand men hadde en stund snakket om å flytte litt nærmere en av familiene våres. Enten mot vest eller mot øst, litt avhengig av hvor vi fant jobber og hus og barnehageplass.Jeg søkte på jobben. Og noen uker senere lå brevet i postkassen som fortalte at jeg var tilbudt jobben.

Jeg tenkte vel i grunnen aldri nøye over at denne byen skulle bli byen der jeg skulle kaste loss og gro fast. Men plutselig ble ett barn til to, og barnas tilknytning til byen, barnehage og etterhvert skole har gradvis blitt sterkere. Nå, etter nesten ti år i byen er det nesten utenkelig å flytte herfra. Det er her barna hører til og dette er byen hvor de har slått rot. De har mange venner, trives på skolen og har både skolen og verdens beste besteforeldre i gangavstand.

Samtidig slår av og til følelsen av rotløshet meg. For selv om barna har slått rot, har ikke jeg det. Jeg har ikke vokst opp her, har ikke gått på skole her og har ikke familie her. Familien min bor på den andre kanten av landet, og av og til spør jeg meg selv når jeg egentlig valgte at jeg skulle bosette meg så langt unna. Jeg valgte vel aldri det. Tenkte vel bare at valget om å takke ja til den jobben for nesten ti år siden var som et av mange valg man tar i hverdagen. Ett av mange valg man må ta hver eneste dag, og som former stien som etterhvert fører frem dit du havner tilslutt.

Jeg kan jo ikke si at jeg angrer. Jeg angrer ikke på de to barna jeg har fått, og jeg kan ikke si at jeg ville ha trukket tilbake de mange, mange valgene jeg har tatt som førte oss akkurat hit.

Men av og til er alle tilfeldighetene en litt skremmende tanke. Som at akkurat Kongsberg ble byen der jeg skulle ende opp, startet med at eks-svigermor fant en avis på bussen.

1 kommentar:

  1. Livet er fullt av tilfeldigheter som fører til små ubetydelige valg, eller handlinger med større konsekvenser. Selv har jeg kun flytta et steinkast utafor bygrensa der jeg jeg vokste opp, så jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være så "fremmed" på en plass og ha familien langt unna. veit ikke hvor jeg vil med denne kommentaren egentlig, ble bare sittende og tenke høyt he he.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar