Omslynget i Paris

Alle etablerte par burde ta seg en tur til Paris.

Selv mente jeg at Paris var en opppbrukt klisje, og tenkte at man kan ha det vel så romantisk i andre byer. Hadde vel aldri skjønt greia med å stå omslynget rundt hverandre i akkurat Eifeltårnet.

Men i mangel av andre fantasifulle forslag, og et hus i stadig ting-vekst, ble det likevel en Paris-tur i bursdagsgave til Mannen i vinter. I nattens olm og mørke snek jeg meg diskret inn på internett og bestilte flybilletter og hotell. Av erfaring har jeg lært meg at det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, og liker å gi bort gaver med overaskelsesmomenter. Gjerne av den sorten jeg selv får gleden av.

Så vi ble en del av statistikken. Enda et omslynget par med fotoapparat oppi tårnet. Nå har jeg skjønt greia med Paris.
- En fantastisk by når du først skal ha litt fri og stå omslynget i et tårn.

Til den det måtte angå: Ønskeliste til min bursdag om 2 måneder.

I anledning at jeg snart fyller år, sitter jeg og funderer på ønskelisten. Siden jeg straks bikker 30, og dermed kan kalle meg jubilant føler jeg at jeg bør fleske til med en skikkelig ønskeliste.
Beskjedenhet har jeg vokst av meg, og hint har jeg omsider funnet ut ikke fungerer.

Ønskeliste til Jubilanten:

VASKEHJELP.

"Voksen, nevenyttig kvinnfolk som tåler en støyt og ikke lar seg skremme av verken tissebleier på varmekabler eller makrell i tomat på hvite vegger, søkes herved.
Det skal være en gave, så fint hvis du kan pakke deg selv inn og legge deg på trappen utenfor det brune huset oppi åsen rundt 1 november. Giroen leverer du bare diskret til min Mann etterpå, siden bursdagsbarnet naturlig nok ikke skal betale for moroa.
Ta med; desinfiseringsmiddel, fettfjernings-vindundermiddel, masse grønnsåpe og godt humør.
OBS: Se deg for i det du stiger inn døra, løft bena forsiktig, stig over leker og for all del - ikke snuble i drillen. "

Sånn, da var det gjort! Må si jeg gleder meg til en stor pakke med pustehull på trappa vår i november.

Tydeligere hint enn dette får du ikke, kjære.

Romantisk gave fra Mannen på bryllupsdagen...

I dag har vi bryllupsdag, min mann og jeg. 4 år har vi vært gift. Min mann er ikke typen som sprer roseblader hemningsløst rundt seg. Jeg har gitt han blomster et par ganger, sånn for å statuere et eksempel men jeg vet at han innerst inne håper de var på tilbud. Men å få en stikksag i bursdagsgave ifjor derimot, det syntes han var veldig romantisk.

Jeg har vel ingen forventning om å bli vekt av roser og te på senga når vi har bryllupsdag. Såpass godt kjenner jeg han nå.
Ei heller at han overasker meg med innleid strykeorkester og roseblader strødd utover mot stua der det ligger en diamant og venter... Men tro meg, det går helt bra!

Men overaskelse, det fikk jeg da jeg kom hjem fra jobb i dag. Jeg ble jeg møtt av et lurt smil og en kjempestor eske på stua..  Det første som slo meg var; "Å nei, - håper han ikke har kjøpt en Golden Retriver !? "
Men det var det ikke, takk gud.

Kan dere gjette hva det var? Hvis dere ser nøye på bildet til venstre, ser dere en ivrig og glad mann som springer rundt på stuegulvet og pakker opp to høytalere som han har kjøpt til sin kone på bryllupsdagen.

Men for all del. Jeg ble faktisk glad, og overasket. Det var faktisk her en dag i forrige uke at jeg forbannet de to svarte, massive klumpene av noen høytalere som ble med inn i ekteskapet for 4 år siden. Jeg husker at jeg sa noe om at det er mye finere med hvite høytalere. Mer elegante og feminine. Det skal liksom ikke ose ungkarsleilighet heller! 

Så det tyder vel på at han fortsatt hører etter, selv etter 4  års ekteskap med ei lita skravlebøtte med humørsvingninger. Ikke verst bare det.

Menn og garasje, del 2.

Etter gårsdagens innlegg så har jeg tenkt litt på hva jeg skrev . Om garasje og om menn.
Og ikke minst om min mann. Jeg har vært i det filosofiske hjørnet i dag faktisk.

Tenkte det var på sin plass å stille min mann i et bedre lys i dag. Etter gårsdagens innlegg ser dere vel for dere en Mann som konstant går rundt med drill og ikke bryr seg om familien overhodet. (Det med drill er litt sant, men han er også en fin, fin familiefar). Men jeg ville ikke ha bytta han ut med en veik, kontor-rotte som bruker selvbruningskrem og er redd for å få skitt under neglene. Pjutth! Det føles godt å få det ut!

En ekte mann for meg er en mann som kan sette sammen et IKEA-kjøkken (minimumskrav) og kløyve litt ved om det trengs. Men en ekte mann er heller ikke redd for å få litt gulp på skjorta, og lar seg ikke skremme av et bleieskift.

Så dette var til forsvar for Mannen som ikke hadde gjort noe galt i går annet enn å nevne at han hadde lyst til å bygge en garasje i pappapermisjonen... stakkars. Det kunne nok vært mye verre.

Hils på min mann, byggmesteren! En trivelig og nevenyttig familie-far.