Husløs pepperkake-elg

På søndag hadde jeg planlagt en idyllisk familieopplevelse; pepperkakebaking. Men når det begynner å nærme seg slutten av bakinga, og barne-tv, eller oppvask... da forsvinner de diskret hele gjengen. Jeg skjønte jo at det kom til å skje i år og, så jeg hadde gjemt unna en deigklump. 

Klumpen ble benyttet  til å mekke et lite, koselig pepperkakehus. Det er befriende for en mor å kunne konstruere et hus uten at ingeniøren  skal komme med linjalen sin, og mase om bærebjelker og sånn.

Jeg er spesielt fornøyd med selve konstruksjonen! Hadde egentlig tenkt til å lage sånn Jugendstil, men var litt uheldig og spiste opp det ene spiret. Endte opp med skjeiv Funkis. For å skape litt stemning, danderte jeg en jule-elg ved siden av.


"Fatet" - er en meter lang furuplanke jeg stjal fra ingeniøren mens han var borte. Den var litt for lang,  og jeg skjønte ikke hvordan man skrur på stikksaga - så beholdt lengden.  Etterpå kom jeg på at lengden var smart pga reinsdyrtoget jeg planlegger å lage. 

Dagen etter skulle vi pynte, og da fikk barna være med. Overaskelsen var stor da de innså at mor hadde konstruert et byggverk mens de sov!

..Men så;

Storesøster: Mamma, taket siger...
Mor: Neida, det skal være sånn flatt tak - Funkis-stil heter det!

KLASK.

Storesøster: Mamma, skal vi hente pappa? Kanskje han kan finne noe verktøy og lage en bjelke?

Ok. Jeg vet at dette kommer til å høres umodent ut, men JEG VIL OGSÅ KLARE Å BYGGE HUS ALENE - UTEN AT DET RASER!
 Fuck vater og bærebjelker, det er jo ikke noe gøy!

En ny side dukker opp... søm-siden.

Jeg fikk i oppdrag å sy en liten sak, kjolen til "Monster high" -  som visstnok er ekstremt moderne nå, særlig om 

du er jente og rundt 120 cm høy. 

Først fikk jeg panikk. Jeg syr jo ikke! Dessuten usikker på om jeg i det hele tatt eide nål og tråd. 

Men etter at angsten hadde lagt seg, trasket jeg ned til byens sybutikk. Løsningsorientert, som alltid. 

Plutselig oppdager jeg en ny, og til nå totalt ukjent side ved meg selv. Jeg syr!

..Bare synd at bildet ble litt uklart, slik at ikke den nederste hardangersømmen kom til syne. Brukte nemlig veldig mye tid på akkurat den. De som kjenner meg godt, vet jo at jeg er ekstremt nøye og bruker særs god tid på slike små, men dog viktige detaljer. 

Da jeg endelig var ferdig med kostymen, og trodde jeg kunne puste lettet ut - dukker lillesøster opp. 
Hun ville være prikk lik storesøster som vanlig. 

Nå håper jeg bare at ikke også Mannen dukker opp og vil ha kostyme. Er helt tom for stoff. 

Hjelp, har jeg blitt Halloweenisert?

Jeg er i ferd med å gå løs på et gresskar med en kjøttkniv. Drillen står også klar, i tilfelle det trengs. - For skjæring i gresskar har jeg aldri hatt behov for å foreta meg før nå, så jeg tar ingen sjanser.  

Jeg har fått beskjed om at det snart er Halloween. Vesla er nesten 8 år og anser det å ha et utskjært gresskar-hode utenfor døra, som den naturligste ting i verden.

Halloween ankom som en ubuden gjest en gang på 90-tallet, og som oppvokst på bygda ble jeg skjermet for den sånne ulumpskheter. På den tiden var det karneval og St Lucia, og jeg tror det var det samme lakenet ble brukt. Som 80-talls mor er jeg tydeligvis miljøskadd, når jeg finner frem det hvite stretchlakenet. Jeg foreslår entusiastisk at vesla kan kle seg ut som et spøkelse, der vi bare klipper hull til øyne. To små, sjokkerte øyenbryn hever seg, som om mor er født på en annen planet. Den treige 80-tallsplaneten.  

Når jeg står her og lurer på om jeg skal starte med drillen eller kjøttkniven, innser jeg at en forandring må ha skjedd. Har jeg vært gjennom en prosess? Er jeg i ferd med å bli amerikanisert? Og hva gjør man egentlig med alle frøene? I det kjøttkniven treffer innmaten på gresskaret høres et sigg. Jeg lurer på om det er fin stressmestring å gå løs på et orange hode. Jeg tenker og at nå skulle nabomødrene ha sett meg, med forkle og kniv mens jeg piller ut frø for å lage en lykt og en suppe som ikke kommer fra Knorr.

Jeg starter drillen for å bore meg gjennom hjernemassen, og lurer jeg på hvorfor jeg aldri har gjort dette før. Det er en konstruktiv form å få ut aggresjon på.Vesla ser på sin mor i full aksjon, og vi konstanterer tilslutt at mor er et naturtalent når det gjelder å bore i gresskar-hoder.  

Med en skvett fløte ble gresskar-suppa god. Det orange hodet smiler fornøyd til meg med sitt skjeive, tannløse smil. Plutselig går det opp for meg at jeg har blitt snik-halloweenisert på mitt eget kjøkken.

Nyskapende leker og patent.

På regnværsdager med to barn i skjørtekantene, kan det være greit å ty til visse metoder for å få litt ro. Litt harmoni i hverdagen skader ikke.

Jeg observerer at det er mange mammabloggere som driver med håndarbeid. Jeg er ikke en av de, selv om muligens dyrking av kruspersille og rødbeter burde telle.

Jeg har faktisk en symaskin men den er det kun ingeniøren som bruker. Han liker så godt ting med knapper. Beklager å måtte skuffe mine sy-glade lesere.

Med morgenkaffen satt jeg i dag og prøvde å tenke ut noe som kunne underholde barna en skakket stund. Gjerne noe nyskapende, eller en pedagogisk patent som vil gjøre meg rik i samme slengen.

Dermed våknet det kreative håndarbeids-syndromet i meg.
(Mon tro om det var den hjemmelagde gulrotkaken jeg fikk servert i går som inneholdt noe spesielt.?)

Ved hjelp av litt tråd, to fargeblyanter og en bh (man tager hva man haver) - samt innleid konsulenthjelp av storesøster, satte vi i gang.

Lillesøster var prøvekanin og skulle teste produktet, og sørge for kvalitetssikring underveis.


Etter mangfoldige forsøk var produktet ferdig. En hjemmelagd uro med en deilig duft av mor.
Husk hvor du så det først.

Jordbær-is!

I dag lagde vi jordbær-is av ekte jordbær!  (Mens isbilen desperat prøvde å tilkalle seg oppmerksomhet).

Oppskrift: Kjøp eller plukk jordbær.

La de få en omgang i blenderen. Putt oppi det du i impulsivitetens øyeblikk skulle ha for hånden. Jeg slang oppi; ett egg, litt sukker, en god dæsj vanilje-yoghurt og noen sitronmelisse-blader.

Så heller man røren i former. Ikke noe hokkus-pokus med andre ord. Til slutt - settes de i fryseren. Og er du litt smart har du spart en liten rest som blir smoothie, eventuelt en liten Stawberry Daiqueri til mor litt diskret utpå kvelden..

La meg herved presentere: Jordbær-is i solnedgang!

Suppe for den blakke. Potet og brokoli-suppe

Det er tre dager igjen til lønn. Og kontoen har sett bedre dager. Særlig jeg, som jobber i offentlig sektor, har det gjerne litt skralt de siste dagene før påfyll på kontoen. (Men jeg har jo alltids tilgang til Mannens visa).

Jeg vil påstå at med vår overflod av mat og tilgang til alle tenkelige ingredienser i butikken, så går vi kanskje glipp av noe på veien. Nemlig å bruke det man har og se hvor langt man kommer med de, pluss litt fantasi. Man kommer langt med å ha noen basisingredienser i hus.

I dag måtte jeg klø meg litt ekstra godt i hodet. Det var ikke så mye i kjøleskap og skuffer. Men jeg tenkte jeg kunne lage en suppe. En suppe slår aldri feil. I dag blir det en suppe bestående av det jeg har, og det er ikke mye.

Brokoli og potetsuppe

Først må jeg bare si en ting. Når du først lager suppe, så lag gjerne en ekstra stor porsjon. Suppe er deilig restemat.

I dag lagde jeg en medium porsjon, dvs til ca 3 pluss en god rest...

En stor brokoli
Grønnsaksbuljong
5-6 poteter
Vann
Kruspersille og en skvettgod olje.

Fra venstre: Kruspersille, brokoli, potet, brokoli.

(Blås i Fedon. Poteten er kanskje en litt traust grønnsak men jammen er den god og nyttig).





1. Kok opp ca 2 liter vann med et par terninger buljong.Tilsett poteter delt i to sammen med brokoli. (Stilk og alt) Jeg brukte store mandelpoteter.

2. Kokes mørt. Ta gjerne oppi et par oppdelte hvitløksbåter hvis du er i det muntre hjørnet.

3. Skru av platen. Trekk gryten tilside. Bruk en stavmikser til å mose alt til en fin pure. Tilsett gjerne en stor bunt kruspersille nå. Det gir en fantastisk smak.


Stavmikseren min. Et fantastiskt verktøy. Mitt hemmelige våpen på kjøkkenet.

4. Smak til med salt og pepper. Rett før servering klipper du over litt kruspersille og skvett gjerne en liten dæsj god olje oppi.

5. Prikken over i`en er å servere suppen med et godt brød. Og gjett hva jeg fant i fryseren? Hvitløksbrød!  Hurra, da ble det litt fest i dag og. Suppen smakte kjempegodt!