Livet er jo egentlig ganske fint. Til tross for litt kaos.

Årets leteaksjon er i gang. Flagg og bunadsko må hostes opp. Klokken er over stengetid og det er dramatisk! Og når vi omsider gjør et funn, er det enten krøllete eller i feil størrelse. Lillesøster vil ha storesøsters bunad, vi finner ikke søljen og matmor aner ikke hva hun skal ha på seg. Også er det meldt regn! Det betyr rosa regnkåper og prikkete paraplyer til barnas bunader.Kan det bli verre?  Det nærmer seg nervesammenbrudd.

Det er da jeg setter meg ned. Puster med magen og knerter en flaske vin. Først går tankene til kaken jeg ikke har bakt og balkongflagget vi ikke finner.
Etterhvert sitter jeg og nynner til Grand Prix-gnålet, og jeg tenker: Jaja. Er det så farlig? Det viktigste er at vi feirer nasjonaldagen, og at vi har det bra. Det er fred i landet og livet generelt er ganske fint. Til tross for at ikke alt er nystrøkent, både her og der. God 17.mai.