Søvnige refleksjoner

I morgen er min siste dag på jobb der jeg jobber nå, i staten. Etter jul begynner jeg med blanke ark, som ikke er i staten men en annen plass. Skal prøve noe helt annet, men inntil videre får det være en liten hemmlighet. Jeg er ihvertfall veldig klar for ferie nå, rett og slett for å omstille hodet mitt fra en jobb til en annen.

Ellers så ser gangen vår ut som et åsted akkurat nå, med tre kofferter fulle av klær og julegaver. Jeg og småjentene reiser nemlig med fly til Ålesund i morgen kveld, og tjuvstarter litt på juleferien.

Julekortene rauser forresten inn! Det er som en diger sluse som har åpnet seg, og jeg kjenner jeg får små rykninger i kroppen for hvert kort som deiser i postkassa. For julekort hadde jeg planlagt å diskret glemme/ blåse i dette året. Tenkte at ingen ville merke et julekort fra eller til liksom. Men jeg gir vel etter for jule-presset så fort jeg kommer hjem til mor, og blir utsatt for julegardiner og krumkaker. Kanskje akuttproduserer jeg en liten sak som kan massesutsendes elektronisk i romjula. Det er vel da folk har tid til å lese julekortene sine?

Kom nettopp på at jeg med bare to armer og bein, skal transportere tre kofferter, veske, to barn pluss meg selv til Ålesund i morgen. I tillegg må jeg passe godt på Fantorangen, for blir han borte under transportetappen, uten KID interiør i nærheten, lager lillesøster en liten scene.

Bare av å skrive dette ble jeg sliten, og innser at jeg må legge meg nå for å spare opp krefter til i den store julereisen i morgen kveld.

             Jentene på tur! Hold tunga rett i munnen og tell antall bæreenheter, så går det nok bra!