mandag 19. mai 2014

Lyden av utilstrekkelighet.



Jeg oppsummerer: Denne mandagen er vel en av de dagene man helst skulle;

a: vært en blekksprut med åtte armer
b: hatt en enegget, og arbeidsledig tvilling 
b: tatt seg et par glass rødvin til middag, og ..... latt det bli med det. 

Uansett.  Jeg stod opp, og dagen forløp omtrent slik, i kortversjon: Jobb, lekser, stekt/svidd torsk, rødbetesaft på kjøkkengulvet, forsvunnede fotballstrømper og to barn på, etter min mening, altfor sein fotballkamp. (Alle elementer i rask rekkefølge uten pustepause). 

Lillesøster sovnet omsider etter sprelling og synging av nasjonalsangen / kongsbergsangen,  rundt klokken 22. Konklusjon: Er man på fotballkamp med to barn som varer til klokka 20; Dra rett hjem. IKKE stopp på Kiwi for å kjøpe is selv om det gjør deg til en kul mor i 10 minutter, og selv om du har veldig lyst på is selv. 

Jeg ankom ihvertfall hjemmet omtrent 20.30 med to trøtte, slitne og sukkerhøye barn. Ingen god kombinasjon det, altså. Planen var enkel og effektiv:  Rett inn -  dusj - mat - melk - tran - og i seng på under halvtimen. Men allerede før planen var påbegynt startet forsinkelsene og komplikasjonene. 

På vei ut av bensindråget, møtte vi hele nabolaget i flokk. Smilende og fulle av overskudd, utstyrt med søppelsekker, raker og hagesakser. 

- Shit! Var det den dagen i dag? 

Diskret forsøkte jeg å åle megselv, et par bæreposer og barna ut av bilen og rett inn. 
Men så gikk lillesøster i grusen med isen. Restultatet ble et mikroskopisk skrubbsår, is-krise, is på brillene og febrilsk leting etter Hello-Kitty-plaster. Som vi aldri fant.  

Etter opprydning begynte kveldsroen å senke seg omtrent klokken 22.30. En kjapp hoderegning konkluderte med rundt 30 minutters alenetid til disposisjon. Yess!! 

Jeg skulle akkurat til å kaste meg lydløst ned i sofaen, iført en liten néglisje, med en pose sørlandschips og en kald Corona, da hørte jeg en lyd... Og den kom fra soverommet.

Det var lyden av rundt ti eksamensbøker i det fjerne, og de ropte i kor med desperat og pipende røst; 

 - Jenny..!!
- Ja? Det er meg.. 
- Hvor er du? 
- Jeg ligger her og slapper av.  Ikke forstyrr! 
-Du har eksamen på fredag!! Ditt dråg! 


Godnatt.




5 kommentarer:

  1. hehe...jeg kjenner igjen tempoet og den ekstra kiwituren man absolutt ikke burde ta:) lykke til med examen på fredag, hehe... håper du får lest litt.

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Noen dager er til for å glemmes.....eller noe sånt.

    PS. Jeg er drittlei baderne på fb, nå ser det heldigvis ut som det verste har gitt seg.

    SvarSlett
  4. Keep all of us updated as your previous site was amazing!



    Feel free to visit my blog post ... eliquid

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar