mandag 6. januar 2014

Det nye huset



En dag i august stod det pappesker i gangen. Vi hadde snakket med barna om hva som skulle skje;  at mamma og pappa ikke er sammen lenger og at mamma skulle flytte.

Det er ikke så lett å forklare barn hvorfor man går fra hverandre. Ord som seperasjon eller skilsmisse fantes ihvertfall ikke i hodet til lillesøster.  Storesøster hadde hørt om det, som i boka "Kyss meg i morgen" vi leste en gang. Boka handlet om ei jente med skilte foreldre, og jeg husker mammaen i boka forklarte at hun er veldig glad i pappa. Selv om hun ikke elsker han lenger.

Storesøster lurte litt på hvordan dette hang sammen, men skjønte den generelle og pedagogiske forklaringen. Hun syntes det var en trist og fin bok. Men den handlet om noen andre, ikke om oss. En dag var det vår gang som var full av pappesker.


Noe av det første storesøster gjorde etter at jeg hadde flyttet, var å lage et dørskilt med tegning av en  lykkelig familie, med navnene på oss tre jentene, blomster og hjerter. Masse blomster og hjerter - nesten slik at man ikke kunne se at det plutselig manglet en person der. 

Jeg husker kvelden da jentene skulle sove på rommet sitt for første gang. Jeg var spent på hvordan det ville bli, for det virket både kaldt og tomt. Vi hadde akkurat pakket IKEA-sengene ut av plast, de hadde fått nye bamser og det var ekko i rommet. Så begynte de å hoppe i sengene og latteren smalt i veggene. De vet at det vanligvis ikke er lov med sengehopping, men den hemmelighetsfulle latteren og knirkingen på rommet ble faktisk en befriende lyd den kvelden.

Den første tiden kalte lillesøster leiligheten min for  "det nye huset". Det var rart og trist, men også litt spennende. Nytt rom, turkis kjøleskap og plutselig en handy-mamma med verktøykasse, megadrill og ny, rar bil.

Det var få vanskelige spørsmål de første månedene, og jeg tenkte at vi hadde gjort en god jobb med den pedagogiske biten. Begge barna så ut til å trives, forstå og tilpasse seg situasjonen. Noen dager hos mamma, noen dager hos pappa - dette så ut til å gå greit, og barna hadde skjønt det.

Men så en dag kom det som en kalddusj fra baksetet;

- Mamma, når skal du slutte å bo i det nye huset?

Jeg var en plass mellom første og tredje gir, og skulle til å blinke meg ut av en rundkjøring. Midt i ettermiddagsrushet kom altså det enkle spørsmålet med det vanskelige svaret.

- Mamma skal ikke slutte å bo i det nye huset, sa jeg og så et øyeblikk på lillesøster i speilet. 

- Men, når skal du bo hos pappa igjen? I morgen?

Det var omtrent da, i baksetet på vei hjem til det nye huset, at budskapet tilslutt nådde lillesøster på fire år. Og følelsen av å være en dårlig mor nådde meg. Med tiden har ting gått bedre, men jeg kommer nok aldri til å glemme skuffelsen av svaret hun fikk.






10 kommentarer:

  1. Så nydelig innlegg om et så vanskelig, og for de små uforstående, tema.

    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Petrus og Petrine :)
      Klem J

      Slett
  2. Så flott skrevet, om noe så vanskelig! Om det er til trøst, så ser "vi skilsmissebarn" litt annerledes på det når vi blir eldre og forstår at ting ikke alltid er like svart/hvitt som vi trodde de var da vi var små. Og jeg tror du er en like god mor uansett hvilket hus du bor i, jeg :-) Kanskje er du til og med en bedre, for alt jeg vet :-) Klem

    SvarSlett
  3. Dette var da både et veldig fint men samtidig trist innlegg. Men det går seg vel til.

    SvarSlett
  4. *svelg* trist å lese..

    å forklare ting til barn som er for små til å egentlig forstå det...er hjerteskjærende. Alltid skal man si noe sånn som..det går seg til osv..og det gjør det jo, men det er jo veldig trist for de og sånn er det bare en periode. Men du er verdens snilleste mamma så det hjelper nok masse ;-) Og pappaen er en kjempebra pappa også så de har dere fortsatt- bare hver for dere, og sikkert enda mer "konsentrert" om gangen ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Sally :) Er sant det :)
      Klem J

      Slett
  5. Det går seg til.... livet blir ikke alltid som man trodde... men til slutt blir det bedre :) Lykketilklem fra meg!

    SvarSlett
  6. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar