Vel. La meg begynne med å si at jeg har en liten fetisj for å kjøpe brukt. Det er sikkert flere som har sett meg luskende rundt i byens bruktbutikker. Mannen er ikke alltid like entusiastisk over mine impulsive røverkjøp. En lur taktikk har vært å kjøpe først og spørre om lov etterpå, og gjerne rope SURPRISE idet han kommer inn i huset og får øye på den nye gjenstanden. Et par ganger har jeg imidlertid blitt sendt på dør med beskjed om å levere tilbake skrapet, og lydig som jeg er har jeg jo gjort det. Som fast kunde vet de ansatte i byens bruktbutikker at jeg kjøper med et forbehold.
Av mangel på noe bedre å finne på i dag bestemte jeg meg for å ta runden, i byens tre bruktbutikker. - En stor lagerbygning ved sykehuset der de har alt mulig rart, skraphandleren ved søppeldynga og NMS gjenbruk. På den første plassen fant jeg bjella på bildet. Den skal jeg komme tilbake til.
Ingen fangst på skraphandleren idag. På NMS gjenbruk hadde jeg det riktig så koselig og ble bydd på kaffi og småkaker. Den eldre damen som jobbet der var så hyggelig at jeg endte opp med å kjøpe et par gamle lysestker i tre. Innser at jeg nå hørtes ut som svigermor, hun kjøper alltid dersom folk er hyggelige. Nok om det og tilbake til bjella.
Jeg så for meg bjella som et ypperlig verktøy i den fremtidige barneoppdragelsen her i huset. Se bare for dere; Pliingeling-eling! Maten er servert! Plingelingelin, - også kommer barna løpende som lydige antiloper og tar oppstilling på gulvet, fint på rekke og rad. Kanskje til og med Mannen og, det hadde vært gøy. Vi kunne hatt med oss bjella på tur; i skiløypa når det er tid for kakao, i dyreparken når vi ikke finner barna - eller på IKEA, når Mannen har blitt borte og tilfeldigvis havnet i pølsekøen.
Vi får håpe ideen min faller i smak når den blir introdusert ved middagsbordet i kveld. Kanskje må de bestikkes med litt is. Det pleier og funke, på både mann og barn.
Ha en fin dag!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar