Obelix i styrkedråpegryta

Storesøster på 5 år elsker tran. Hun er så glad i tran, eller trankapsler at jeg har nå lagret nummeret til giftsentralen på mobilen min. Da hun var 4 år satt hun en dag og lekte med en boks tranpiller. Ja bare lek med den du. De smaker vondt. Fem minutter senere. - sitter hun der som et marsvin der det ene kinnet buler ut og hun tygger og smiler.

- Hva har du i munnen?
- Svelg.
 Og så kom rapen. Torske-rapen.

Og jeg innså at jeg muligens kunne klandre meg selv. I det daglige arbeidet med å reklamere for hvor sterk man blir av tran- -  Med ett fikk jeg et bilde oppi hodet mitt: En assosiasjon til Obelix som falt opp i styrkedråpe-gryta. Jeg så for meg vesla fange villsvin og stable tømmer. Istedenfor ble det magevondt og beskjed fra giftsentralen om å ikke ta tran de neste to ukene. Og trankapslenestår nå på øverste hylle, for de frister enda.

Fortsatt er det tran hver kveld, og det glir ned sammen med håpet om å bli den sterkeste jenta i barnehagen. Og det er greit nok det, bare hun ikke blir sterkere enn mammaen sin, for det er så greit å kunne ta henne under armen og masjere av gårde, ihvertfall noen år til !

                         Dette bildet er tatt etter å ha spist et halvt glass trantabletter.