Husbygging og arbeidsfordeling

Vi har som tidligere nevnt nettopp bygd hus. Eller, vi er kanskje et litt overdrevet begrep i dette tilfelle. Det er vel heller Mannen, svigerfar og en haug med snekkere fra Hellvikhus som har fått opp bygget.

Men hva har du gjort da ?  Nei.. bortsett fra å føde et barn og være nesten alene med omsorgen for de to den perioden husbyggingen pågikk - samt fungere som kokk, hushjelp og familie-koordinator, -så har jeg stått for det man kan kalle strategisk kvinne-planlegging.

Innkjøp og innredning av et helt hus, gjort med sylskarpe beregninerg, sans for interiør, litt impulsivitet og mye ledig tid.

Når Mannen mang en kveld, utslitt etter en økt på huset, har ligget henslengt i sofaen som en strandet (..........)  -  DA, da følte jeg at jeg hadde en slags makt i forholdet. Ikke så mye toveis-kommunikasjon da. Eller muligens et ja-ha i reklamepausen. Og da er det smart å gjøre det beste ut av situasjonen.

- Er det ikke snart på tide å se etter baderomsfliser ?
- Gardiner til soverom ? farger til barnerommene ? lamper ??
- dørhåndtak ?! dorullholder ??
- Jeg har sett noe fint, skal jeg bare ordne det - - - så slipper du.. ? (Etterfulgt av et hyggelig ansiktsutrykk).

Aldri har han vært så grei å bearbeide. Som en utslitt hund, takknemmelig for å få slippe å se på gardiner, ta stilling til 63 forskjellige fliser eller gå birkebeinerløpet i form av en lørdag på IKEA.

- Bare fiks det du. Ordene lød som musikk i mine ører.

Og visakortet har gått varmt. Som en logrende hund har jeg, ivrig og engasjert løpt i diverse butikker. Med vogn eller bilstol i den ene hånda og mye annet i den andre, ble jeg plutselig vip-kunde i byens baderoms, fliser - byggevareforretninger. Stanhaftig, i all slags vær og med vogn baby på slep, har jeg gått til innkjøp av alt fra dørhåndtak til fliser og maling, lamper, baderomsinnredning og beis. Plutselig hadde jeg konto hos Byggmakker og Stiltre, Family-kort hos IKEA og bonuskort fra Bauhaus. Men plutselig var det stopp. Huset var ferdig beiset, malt, møblert og montert. Vi trenger fortsatt noen småting, men det skal vi ta i ro og mak, har jeg fått beskjed om.

Fortsatt kribler det litt i magen når jeg kjører forbi Byggmakker og baderomsbutikken. Perioden med massive innkjøp der jeg, alene, kunne handle baderomsinnredning, maling, gardiner og fliser - og ha det første og siste ordet, er over.

Nå står huset der, og Mannen er tilbake til sivilisasjonen og har begynt å høre etter igjen.

Og kanskje er det like greit (at den store handle-perioden nå er over, mener jeg). Det kunne jo ha blitt litt dyrt i lengden.

Også kan vi igjen innføre demokrati og toveis-kommunikasjon i forholdet, slik som andre par har. Eller ?