Tyven, tyven..

Jeg holdt på å få fiskekakene i halsen her en dag.
Hele familien satt og tygde fiskekaker og brokoli og hadde en helt hverdagslig samtale rundt bordet. Ikke om noe ekstraordinært, bare om helt jordnære, hverdagslige ting. Solen skinte og det var riktig så fredelig og idyllisk som det alltid er rundt middagstider.

Plutselig sier storesøster;

"Har dere hørt om lommetyven" ?
Jeg stoppet litt opp, tenkte.. "Nei, har du hørt om en lommetyv" ?
"Ja, han som lurer barn."

Jeg stusset litt. Tok en kunstpause, og sa "Nei, han har jeg ikke hørt om. Har han stjelt noe fra noen barn? "

Også kom det jeg hadde fryktet; "Nei men han har klipt hull i bukselommene sine."

Hun har selvfølgelig hørt om Lommemannen. Hvem har ikke det? Og da innså jeg at jenta er 5 år og får med seg mye her i verden. Litt for mye kanskje.
For det hadde jo vært greit om vi kunne holdt oss til Kardemommeby, bare noen år til. Det hadde vært fint hvis hun kunne få lov til å tro at tyver er omtrent som Kasper og Jesper og Jonatan. Skitne, sultne og litt dumme. Men snille innerst inne. Og selv om det kanskje ikke var så smart å kidnappe tante Sofie for å få et "dame-menneske" til å lage mat i huset - så klipper de ihvertfall ikke hull i buskelommene sine. Der går grensen.

"Nå er lommetyven i fengsel", sa jeg.
"Å ja, det var fint! " sa Olivia fornøyd.

Senere på dagen fant jeg dette kunstverket på verandaen. Og jeg velger å tro at det er et bilde av enten;

a: mamma og pappa
b: karius og baktus
c: knoll og tott

Eventuelt "lommetyven" i fengsel, sammen med en smilende fengselsbetjent.
(Og uten hull i buksene).