Jeg har blitt vant til en rolig hjemmemamma-hverdag, for å si det sånn. Jeg har jo vært hjemme i permisjon siden i sommer og nå er det midt i siste uka. Sola skinner, fuglene kvitrer, lille Nikoline er bare blid og har nettopp lært og vinke - og jeg begynner på jobb neste fredag. Nå hørtes dette kanskje litt deprimerende ut. Og ja, det er nettopp det det er.
Men i mørket finnes det alltid lys, har jeg hørt. Fra og med neste helg skjer det et offisielt
rollebytte i familien. Da bytter jeg og Mannen plass. Jeg skal ikke lenger være en pedagogisk, alltid-tilgjengelig-melkeku om natten. Den rollen får da Mannen. Kanskje ikke så lett for han å være selveste
melke-kua, men en en slags
service-okse kan han vel få lov til å kalle seg kalle seg. Og hans oppgave blir da å gå inn på babyrommet om natten, putte i smokk, synge og lalle, stryke, svisje, få opp rap, gi vann, tørke gulp, evt gi ny bleie og si med myk og pedagogisk røyst ;
hysj-hysj, mamma sover.
Samme for meg hva han sier i grunn, men jeg ser ihvertfall frem til å våkne neste morgen, munter og smørblid, klar for å dra på jobb og nyyyyte en kopp kaffi i fred og ro. Eller ihvertfall frem til den første telefonen ringer. Enten det er jobbrelatert, eller bare Mannen som lurer på hvor sjefs-kua har gjemt tåteflaska eller rumpekremen.
(Bildet lånt fra: raadetfordyreetikk.no)
Innlegg
Så herlig innlegg :-) Kan tenke meg det er stor overgang fra hjemmeværende husmor til å være utearbeidene sådan. Lykke til :-)
SvarSlettBusteklem
Kan ikke si jeg misunner deg- men så er det noe med det å kunne sove hele natta da...ikke dårlig bare det :-) Psst: Ta et bilde av vateret mitt da :-P
SvarSlettHe he, det spørs om du ikke forblir melkeku ei stund til?...
SvarSlettHer puppes det natta igjennom. Sånn klokka fem står mann opp med baby, og jeg får sove til klokka sju.
Lykke til med jobbstart!