onsdag 22. september 2010

Tanker, ord og følelser. Og takk.

Først vil jeg bare beroligene mine lesere med å si at jeg lever i beste velgående. Jeg har bare ikke blogget på en stund.

I det siste har jeg nemlig tenkt. På blant annet bloggen og dens videre fremtid / skjebne.
Jeg har blant annet vurdert om det sømmer seg for en snart 30 år gammel, trøtt tobarnsmor å drive med sånt. For det første så tar det faktisk litt tid, og tid har jeg vel ikke hatt noe særlig av siden rundt 2005.

For det andre så har jeg begynt å jobbe igjen, og det tvinger frem den seriøse, høyre hjernehalvdelen min til å begynne å arbeide igjen. Produsere, kommunisere, fokusere... osv.

Jeg har altså tenkt og vurdert og tenkt om igjen på bloggen, og om denne moroa skulle fortsette. Det var faktisk like før jeg impulsivt trykket på delete- knappen her en dag.

Men hvis jeg kjenner riktig godt etter... langt der inne i venste hjernehalvdel, ca i området rundt hypofysen, så kan jeg fortsatt kjenne et snev av skriveglede og håp.

Det betyr vel at jeg fortsetter, men ikke med samme kraft og intensitet som før da jeg var i permisjon og ikke hadde bedre ting å ta meg til.

Og siden jeg likevel er i kontakt med følelsene mine i kveld - så må jeg benytte anledningen til å si takk til alle dere som trofast leser bloggen min og legger igjen koselige kommentarer!  

(Sånn. Nok følelser. Nå skal jeg lange i meg et ostesmørbrød).

8 kommentarer:

  1. Hei. Jeg synes det er viktig at man skriver for seg selv, først og fremst. Det skal være en hobby man koser seg med. Så mitt råd er, behold bloggen og post et innlegg i ny og ne når det er noe du bare MÅ skrive om. ☺ Du ligger jo på manges blogglister så da vil vi se det og besøke deg, vettu.

    SvarSlett
  2. Jeg føyer meg bare til Elisabeth, jeg. Og takk til deg for at du ikke slettet bloggen ;-)

    SvarSlett
  3. Elisabeth øverst har sagt det; når du føler for å "få ut" noe, så er vi her og responderer på det du vil dele med omverdenen. Kos deg med familie og jobb, og så kanskje du finner tid til litt avslapning i bloggeverdenen av og til. Sees!

    SvarSlett
  4. Der var du, ja! Du må jo ikke slette bloggen! Du skriver når du har lyst og når du har tid!

    SvarSlett
  5. Jeg signerer også på Elisabeth sin kommentar. Håper du ikke sletter bloggen din.
    Jeg jobber turnus og her kommer det innlegg litt i rykk og napp ettersom jeg jobber eller har fri. Var litt stressa for bloggen da jeg begynte å jobbe etter permisjon jeg også, men har liksom kommet meg inn i en "rytme" jeg liker og kan leve med! :)
    Lykke til med både jobb og blogging.
    Klem fra Inger-Lise

    SvarSlett
  6. Helt enig. Du har en så fin og herlig blogg. Vi titter innom viss du vil, når du vil. Men, ikke slett bloggen! Det er som å brenne bøker.

    SvarSlett
  7. Har nettopp begynnt å lese bloggen din, og neeeeeii..ikke slutt! Det går jo an å bare skrive når du virkelig føler for det. Selv brukte jeg masse tid på bloggen min tidligere, men nå kommer det et innlegg kanskje en gang i måneden. Og det har jeg ikke lengre dårlig samvittighet for engang, hah! Min kjære (ingeniør han også..) lurer forresten på hva slags merke overvåkningskameraet deres er, hehe..

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar