søndag 25. april 2010

Fredags-filosofi.

Det er fredag, atter en gang. Uka går så fort, det føles ikke så lenge siden sist vi satt her sist, fredagsslitne i sofaen og spiste popcorn foran tv`en. Barna er matet, vasket, pusset og frisert. Lest, sunget for, kost og klemt - og nå ligger de og sover, omsider etter et par runder med historier og nattasanger, vannglass, tissebesøk, rap / gulp og rare spørsmål.

Roen senker seg ikke enda. Det er bare å ta fatt på oppryddinga, måke lekene bort fra stuegulvet og slenge tøybleiene i vaskemaskinen, støvsuge smulene under bordet og plukke opp perler fra gulvet for å forhindre ulykker. Og slik kunne vi ha fortsatt å rydde / organisere / vaske og flytte på alle tingene våre. Alle de tingene som vi visstnok er så avhengige av for å overleve. Alle de tingene som vi svømmer i etter jul og bursdager, salg og lørdagshandling. Og ekstremt gode kupp, mammutsalg, konkurssalg og romjulssalg. Ok, dere har sikkert tatt poenget.

Av og til får jeg en ørliten lyst til å flytte på en øde øy. Kun meg og nærmeste familien og det er det. Ingen ting som vi må rydde i, ingen elektroniske duppedingser eller noe som bruker strøm. Tenk den stillheten da. Vi kunne levd i pakt med naturen, spist det vi kom over, lekt på stranden og bygd oss et lite hus av palmer med utelykter av kokos og senger av myke palmeblader.. Og jeg og Mannen kunne startet dagen med yoga på stranden, en svømmetur og så en enkel frokost i sanden, bestående av det vi har fanget / høstet / fisket.

Ok da, vi måtte vel hatt med noen fargesaker til Olivia. Sånn for sikkerhetsskyld, når vi trenger litt ro og fred.
Også tøybleiene måtte vi og tatt med. Også hadde det vært greit å ha med rompekremen, solkremen, solbriller og caps. (Pluss sjampo og balsam, og muligens en god hårkur til meg. Håret mitt blir nemlig så tørt i sola). Og parasoll, - og noen strandleker, slik at ungene har noe å holde på med. Pluss lepomaden min, får så tørre lepper av og til. Og så kunne det vært greit med noen bøker, liggeunderlag, 60-70 klesskift og mobilen (bare sånn i tillfelle vi trenger å tilkalle hjelp). Og selvfølgelig måtte vi hatt med primus, fyrstikker, tennveske, myggstift og kasseroller. Muligens et lite lager med tørrmat og, i tilfelle jakt- og fiske-instinket til Mannen ikke er helt inntakt.

Og strengt tatt så burde vi vel tatt med vogna, muligens vippestolen også, og rangla, i tilfelle det ikke er like gøy å leke med en kokosnøtt. Og Olivia ville vel hatt med Barbie og Ken på tur og tipper jeg, pluss basse og lurifax. (Hvis ikke hadde det blitt urettferdig, ikke sant).

Og, jeg,hadde jeg klart meg uten koffien? Ja, men da blir jeg så morgengretten, så nei, for å bevare en viss harmoni på øya måtte vi nok tatt med det og. Også melk til kaffen da, jeg drikker helst latte skjønner du.

Men tilbake til der jeg var, opprydding og svømming i ting. Hvordan ble det sånn?
Jeg husker jeg dro fra redet til mamma og pappa, til student-tilværelsen i Kristiansand en gang for ca 6 år siden. Ung, blakk og solbrent etter et lengre opphold i karibein (det skal jeg komme tilbake til en annen gang).

Jeg reiste til Kristiansand med en koffert i hver hånd og flyttet inn på en knøttliten hybel. Rundt 4 år senere flyttet jeg til Østlandet, blid og fornøyd, med Mann, bil og en tilhenger stappfull av ting. Og lille Olivia på et par år. Og i dag, atter et par år etter, sitter vi her med større hus, bil og 2 barn. Pluss ting og utstyr for enhver tenkelig anledning. Vi rydder og sorterer i ting hver eneste dag, og vi blir liksom aldri helt ferdig. Og vi leter etter ting vi vet at vi har en plass men ikke finner. For tingene gjemmer seg bak de andre tingene, bakerst i skapet, innerst i skuffene eller muligens i svigerfars garasje?

Jeg bare blir så oppgitt over meg selv, eller oss, fordi det er så typisk at vi tilslutt ikke orker å lete mer og så ender vi opp med å kjøpe en ny når det kommer på tilbud. (Og tilbud er det jo stadig vekk). Da får vi enda en ting å eie. Enda ting som må legges på plass, lades opp, pakkes bort / finnes frem igjen, osv...

Mon tro om vi en vakker dag får nok av å vasse i ting og støy, og bare drar til den øya.
Vet ikke helt hvilken øy det skulle ha vært. En øy langt borte fra stress og mas, der vi bare kan leve i pakt med naturen!Men den bør jo inneholde et par-tre butikker, minst.

Bare slik at vi hadde fått tak i det mest nødvendige. (Pluss god kaffe, litt sjokolade og noen barneleker).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en kommentar