tirsdag 27. april 2010

Smarte triks for sjefskokken i familien

Barn og mat kan være en komplisert kombinasjon. Det er enklere med babyer, som får morsmelk og kanskje litt grøt og most middag. De gaper opp, og har i grunn ikke så mye de skulle ha sagt når det gjelder menyen. Etterhvert kommer skepsisen. En innebygd skepsis til fisk, til mat som er blandet, til klumper, til rosenkål, til mat har en rar farge.. Det sier seg selv at man etterhvert må trene seg opp til å bli en smart kokk. Lære seg noen gyldne triks. Mat-triks for å forebygge at den eneste aksepterte menyen blir fiskepinner eller minipølser. Her er noen ultra-pedagigiske triks som det har tatt meg ca 4 år å utarbeide, og som jeg gledelig deler til andre desperate hverdags- kokker med kresne middagsgjester.

1. Selv om kokken er sjefen, så er det lurt å innse først som sist at mini-sjefen også må få si sitt når det gjelder menyen. Forslag; lag ukemeny-forhandlinger sammen med minisjefen. Tegn rettene opp som symboler på kalenderen.

2. Tenk kompromiss - feks. til fisk, lag en mild og deilig saus. Hvit saus, det liker de fleste barn og det "kamuflerer" litt av den sterke fiskesmaken som mange barn er litt skeptiske til.

3. Er ikke fisk så populært, kan det være lurt å ha dessert de dagene man har fisk. (Og regelen; ingen middag - ingen dessert. Funker som rakker`n).

4.Og omvendt; litt usunn middag - sunn forrett. Feks. suppe med masse grønnsaker først, så pannekaker.

5. Litt kjedelig middag? En liten dæsj ketcthup eller rømme bruker å gjøre susen.

6. Du kan putte mye sunt opp i en ellers forutsigbar rett. Feks pastasaus, tilsett masse finhakkede grønnsaker og bønner. Det blir mye bedre, sunnere og barna like lykkelige som om de hadde spist vanlig tomatsaus på boks.

7. Litt propaganda slår aldri feil. Du blir så sterk av fisk  - funker ihvertfall til poden blir tenåring. Så må du muligens skifte strategi, men det skal jeg eventuelt komme tilbake til.

4 kommentarer:

  1. Jeg vokste opp i den tro at ALT var kjøttkaker. Jeg er til dags dato ikke begeistret for fisk, og her om dagen hadde vi kjøttkaker til middag. Like etter mat fikk jeg et surt oppstøt med smak av fisk (ekkel detalj, men vesentlig for fortsettelsen) og kommenterte det til min kjære. "Jammen det er jo fiskekaker du har spist!" Nå kunne jeg i det uendelige fortsatt med "og jeg bare", "og han bare", "og da bare" (hysterisk presens), men jeg roet meg ned etter å ha luktet lenge og vel på middagsrestene og at jeg kom på at jeg jo hadde tatt en tranpille rett etter mat. PUH! Dette var interessant lesning? Haha :-)

    SvarSlett
  2. bustenellik: jo, det er ikke sikkert tipsene funker på alle :=)

    SvarSlett
  3. Jeg nyter at lillegutt enn så lenge spiser ALT som jeg putter i han. Uansett om det er fisk eller pasta jeg putter inni den lille åpne munnen hans så kommer det et grøss og en frysning..men så er det liksom greit alikavel og det går ned. Men jeg grugleder meg til han skal begynne å bli skeptisk (som faren) og håper han heller arvet mine gener i matveien ;-)

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar