Et fjærkre inntar snart heimen

Hverdagslivet er innom ulike faser. De siste ukene har vi vært i husdyrfasen. Vi har vært gjennom en prosess der vi startet med ponny - og endte opp med undulat. Forhandlingsmetodene er godt innarbeidet hos storesøster, og hun er fornøyd med resultatet. Lillesøster aner ikke hva en undulat er, men er selvfølgelig helt enig. I følge storesøster er vi faktisk verdens beste foreldre. Akkurat nå ihvertfall.

Så nå skal vi altså ha en undulat. - To, faktisk. For vi har lest at en kan bli ensom, og vi kan ikke risikere å få en deprimert undulat. Vi kikker etter bur, og studerer nøye hva slags omsorg og næring fjærkreet trenger. Av og til ser vi på hverandre med store øyne når vi lærer nye ting om undulater fra Google;  Som; "Oi, kan undulater få fettkuler hvis de ikke får i seg nok proteiner?"
 
Ingeniøren har til og med meldt seg inn i undulatforum. Da mener han alvor. Ja, det stemmer, det finnes faktisk noe som heter undulatforum. Hvor man chatter om undulater, antar jeg.

Det eneste som mangler nå, er litt mer gryn i grisen til storesøster. Hun gnikker og mopper, løper med søpla og sorterer i sokkeskuffen for å tjene penger til fuglen. Lillesøster dilter etter, vet ikke helt hva hun skal - men vil vaske litt hun og.

Vi lar de bare fortsette en stund til med å være smørblide og forventningsfulle.. og ivrige etter å vaske. Ihvertfall et par uker til.  Det blir tids nok fuglelort på kjøkkenet.
 

                                                        Yeess!!! Vi skal ha en undulat!