søndag 25. april 2010

Flysikkerhet og småbarnsmødre

Før helgen kom jeg hjem fra påskeferie. Og jeg ser på bloggen min at besøkstallene har dalt faretruende.


Jeg tenkte å skrive litt om hjemturen; Med fly, fra Vigra flyplass. Jeg hadde glemt førerkortet mitt og stod dermed uten gyldig id. Ærlig og redelig som jeg er, ringte jeg Vigra flyplass noen timer før avgang for å forberede dem på at nå kommer jeg igjen, uten id. (Det har visst skjedd meg før.) Jeg tenkte at om man bare er litt hyggelig og forklarer situasjonen, så går det vel bra. Det er jo tross alt ikke New York flyplass vi snakker om her, men lille Vigra. Men nei. En grøtete, nasal manns-stemme møtte meg i andre enden; "Ingen drege frå Vigra flyplass uten gyldig id".

Løsningsfokusert og optimistisk foreslo jeg at min mann kunne faxe førerkortet. Da jeg ringte opp igjen en halvtime senere, var kaoset på Vigra pauserom et faktum. "Vi he ein gammal fax. Vent litt, skal berre se om an e slått på". (i walki-talkie:) "kom det ein fax i 2 etg no? - neivel, sjekk den andre! "

Jeg ventet spent i andre enden og fikk med meg litt indre drama. "Neeeii (nasal stemme), det e nokke rart med den faxen. Ej he lyst å slå an med ei kølle" (?!)

Neste prosjekt ble på mail. Da måtte stemmen faktisk skru på datamaskinen. Taste noen passord... Og finne sin egen mailadresse. Det tok litt tid og jeg lyttet til den nasale stemmen prate om hvor komplisert det faktisk er å finne sin egen mailadresse. Vanskelige greier dette med data.. De fikk omsider sertifikatet mitt på mail. Scannet. Og jeg fikk avkreftet noe jeg lenge har lurt på; på Vigra kimser de ikke av sikkerheten. De leker ikke flyplass. Jeg, en liten jypling på 49 kg er visst en like stor potensiell risiko som hvem som helst annen. Også Oliva på 5 år og den slitte bamsen. Men for de kan jeg være en terrorist, utkledd som småbarnsmor. Greit nok. Jeg tenker, en smart terrorist tar kanskje på seg noen fine klær og spankulerer sikkert smilende gjennom kontrollen, gjerne med en baby på armen. Og knaskende på et rødt eple.

Da er det greit å vite at de ikke lar seg sjarmere av smilende småbarnsmødre, bamser og babyer. For man kimser ikke av flysikkerhet. Og nå til dags kan man jo aldri vite hva enkelte er i stand til heller, med eller uten baby på armen..

Her svever vi noen tusen meter over bakken. Kanskje like greit å ikke kimse av fly-sikkerheten.


Man kan se ut som en uskyldig småbarnsmor. Men aldri vite hva man har gjemt i stellebagen.. På vigra flyplass slipper ihvertfall ingen med urent mel i posen gjennom sikkerhetskontrollen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg gjerne igjen en kommentar