fredag 14. mai 2010

Mannen som skulle stelle heime

Dag 1 på jobb er overstått etter mammapermisjon.
Jeg forlot redet optimistisk, nydusjet og med rene klær - mens Mann og baby ble igjen hjemme.
Tenkte at det skal jo igrunn bli litt deilig å komme hjem til ryddig hus og middag.

Omsider kom det frem noen tegn på at jeg har vært borte en stund fra arbeidslivet:

-Nøkkelen til ytterdøra på jobb passet ikke. Låsen er skiftet ut for et halvt år siden.

-Jeg hadde glemt koden til døra. Prøvde visa-koden men det gikk ikke.

-Ca 9.30 var jeg i grunn klar for lunsj - da var det kun to timer igjen!

-Ca kl 14 satt jeg og tenkte på baby... og  middag. Og 17 mai.

- Alle passord var glemt - dvs inn på data-passord, passord til åpent og lukka nett, passord til dataprogrammet vårt. (Tror det kom noen stønn fra kontoret mitt... ) Det er vel igrunn bare Visa-oden jeg har brukt siste året, og den husker jeg svært godt.

Så kom jeg hjem til familien. Et gledens gjensyn og ferdig middag. Dagens meny: Litt svidd torsk, stekt i Vita hjertegod, på en seng av ris med kethcup og en stk oppkappa gulrot. Men det smakte godt, og det var i det minste ikke frossenpizza.

3 kommentarer:

  1. haahahahha...det bildet: jeg dør! men ja, pluss i boka for at det var fisk..blir sikkert bedre etterhvert ;-)

    SvarSlett
  2. He he, en herlig middag det der! De er så stolte disse mennene, når de klarer å ordne i stand et gourmetmåltid sånn som det der.

    SvarSlett
  3. Ha, ha, nå lo jeg godt. Ja altså på en vennlig måte! Og jeg har erfart at det fint går an å glemme alle passord og koder på en liten tre ukers ferie også. Derfor tok jeg ikke sjansen på å endre serverpassordet fredag da datamaskina foreslo det, jeg utsatte det til over helga. ☺

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar