Røbetene, del 1.

Jeg har tidligere snakket om hagen. Eller jordhaugen utenfor huset vårt som det bokstavelig talt er. Men i går ble det første skrittet tatt, i prosessen mot  blomster og gress. I et impulsivt og handlingsfokusert øyeblikk la jeg i vei til nærmeste gartneri med baby på armen. Hadde det litt travelt, var litt usikker på om jeg egentlig var blakk - og i tillegg litt usikker på hva jeg skulle ha. For å skjule min usikkerhet gikk jeg målrettet mot staudene. Er det noe jeg har hørt, så er det at man skal satse på stauder for de er nærmest udrepelige.

Neste skritt ble jordbær - da kan jeg nemlig si at jeg har jordbær-åker i hagen. Høres slett ikke verst ut! Og siden alle gode ting er tre og rødbete-frø tilfeldigvis stod ved siden av jordbærplantene - ja så ble det rødbete-frø og.

Rødbeter høres kanskje litt traust ut, er enig i det. Men man skal ikke se bort i fra at rødbeten kan overaske. Jeg lå på huk i går kveld, dypt konsentrert, midt i grand-prix, og la et par hundre rødbete-frø på den lille jordflekken jeg hadde stått og hakket og spadd i. Vet ikke helt hva naboene tror jeg pønsker på nå..  Men bare vent noen måneder, så får de se. En rødbete-åker som velter seg over fasaden og blafrer i vinden !? Og er det noen som liker rødbeter så blir det kanskje noen til overs. Jeg syntes den frø-posen var veldig stor..